Slik er kampen for livet i regjering

– Det er beskt å måtte gi seg, sier Liv Signe Navarsete.

Stortingsrepresentanten for Senterpartiet vet hva hun snakker om. Navarsete var partileder og statsråd i den rødgrønne regjeringen da partiet måtte gi tapt i kampen for å bevare fødetilbudet på lokalsykehuset i Nordfjord Sogn og Fjordane.

LES OGSÅ: Kilder i KrF til Vårt Land: Jobber nå for å beholde firepartiregjeringen

Regjeringen Solberg sin tur

Nå er det Erna Solbergs regjering som står i en slik situasjon. Denne uken har konflikten mellom partnerne Venstre og Frp om bompenger tilspisset seg for åpen scene.

Hvilke tanker farer gjennom hodet på en partileder i en koalisjon i en sånn situasjon? Hvilke hensyn må hun veie? Og ikke minst: Hvordan forholder en statsminister seg til en så sterk konflikt i egen regjering?

LES OGSÅ: KrF-Grøvan med varsko – barnesatsinger skal ikke betale bomkrise-regningen

Når det står om kjerneverdier

Hvor vanskelig sykehuskonflikten hadde vært for Liv Signe Navarsete, kunne hele Norge se da hun reagerte med sinne på anklager fra en lokal velger om at Sp hadde sviktet dem.

«Du vet ikke hva du snakker om», smalt det den gangen fra en opprørt Navarsete, som la til at hun hadde kjempet i dager og netter for saken.

– Det er veldig vanskelig med saker som berører dine egne kjerneverdier. Jeg tipper Venstre og Frp føler de kjemper om identiteten sin, om kjerneverdiene sine – klima og bil. Da er ikke bare fakta, men også følelser inne i bildet. Du føler at om du gir etter, så gir du bort litt av partiets sjel og folks tillit til deg, sier Navarsete i dag.

Fredag var Erna Solberg, Trine Skei Grande og Kjell Ingolf Ropstad i nok et krisemøte. Siv Jensen var ikke til stede. Frp-lederen har stått fast på at partiet er ferdigforhandlet. At Frp eller Venstre forlater regjeringen har blitt en reell mulighet.

LES OGSÅ: Ekspertvarsel om at Frp går ut av regjering: – Prisen for å sitte er for høy

«Alt har sin pris, ikke sant»

Hvis det kommer så langt, må en partileder vurdere hva som er best for partiet sitt, mener Navarsete.

– Skal man gi seg på noe som i øyeblikket er utrolig viktig, eller gå ut og miste utrolig mye makt? Alt har sin pris, ikke sant. Hadde vi gått ut på sykehussaken, hadde vi ikke fått prosenttollen seinere, som var viktig for vårt parti og for norsk matproduksjon.

Sp fikk også noen delseiere i sykehussaken som gjorde at de kunne akseptere nederlaget, forteller Navarsete:

– Totalen må være til å leve med. Vi fikk i alle fall noe. Nettopp det må til for å kunne akseptere et sånt nederlag. Hva Erna vil gi Venstre og Frp, vet ikke jeg. Ei heller hva de vil akseptere.

BERIT AALBORG: «Den underliggende konflikten forsvinner ikke»

Jens og Erna – ulik lederstil

Hva gjør en statsminister i en slik situasjon? Navarsete understreker at hun ikke kjenner Solberg-regjeringens indre liv:

– Jens Stoltenberg var en ganske tøff regjeringssjef. Erna Solberg har vært mye mildere og latt Frp dure på med soloutspill. Det hadde aldri gått under Jens, men det er mulig Solberg har måttet gjøre det slik.

Navarsete minnes enden på sykehussaken under sin regjeringstid:

– Vi ble overkjørt i regjeringskonferansen, rett og slett. Ap var seks ganger så store som oss. Vi kunne gått ut av regjeringen, men det var ikke vår vurdering da.

Sp-politikeren forteller at de rødgrønne tok natten i morgentimene til hjelp for å løse floker og konflikter:

– Da fant vi løsninger, for da orket vi ikke mer. På et eller annet tidspunkt er man dømt til å bli enig. Om ikke, så må man forlate bordet, sier Navarsete.

LES OGSÅ: Jone (24) kan gjenerobre en Ap-bastion og bli del av en kvinnebølge i Oppland

– Ildprøve for «det borgerlige»

Erna Solbergs største utfordring i bomkonflikten er ikke ledelse, mener historiker Hallvard Notaker, som har skrevet Høyres historie.

– Det er at spennet mellom partiene er så stort at det ikke er gitt at det er mulig å få det til å fungere. Det forsvinner i debatten. Regjeringspartiene har jo til dels oppstått i eksplisitt motsetning til hverandre, sier førsteamanuensen ved Universitetet i Oslo.

I en koalisjon er det alltid kamp, men det blir alvor når den kommer nær kjernen i det et parti tror på, mener Notaker. Derfor det intet mindre enn forestillingen om borgerlig fellesskap som står på spill nå.

– Nå står vi midt oppe i en ildprøve for partiene mange kaller borgerlige. Borgerlig er en merkelapp som i Norge beskriver et felt av partier som samarbeider av nødvendighet, ikke omkring et felles ideologisk prosjekt, men fordi de ikke kan få makt på andre måter, sier Notaker.

LES OGSÅ: Er Høyre i ferd med å bli et verdiliberalt parti?

– Ikke like selvfølgelig etter KrFs retningsstrid

Slik har det vært med alle «borgerlige» regjeringer siden 2. verdenskrig, ifølge historikeren.

Samarbeid mellom sentrum og Høyre var vanskelig nok. Så dukket Frp opp. I 20 år forsøkte de andre å unngå partiet.

– Men så var det som om alle godtok at det var den eneste måten, at det var gitt at disse partiene måtte samarbeide.

Dermed kunne Erna Solbergs regjering se dagens lys i 2013. Men sannheten er at «borgerlig» har passet dårligere og dårligere som felles merkelapp siden mellomkrigstiden, mener Notaker.

Fjorårets dramatiske retningsstrid i KrF denne forestillingen om at det er gitt at de fire partiene skal samarbeide, mener han:

– Sentrumspartiene har aldri valgt Høyre helhjertet, men som regel med en viss grad av selvfølgelighet når det kom til stykket. Unntaket er Sps sidevalg i 1990.