Politikk

Etterlyser muslimske veivisere

Samene har det. Jødene har det. Nå mener Ervin Kohn at også muslimene må få et eget veiviserprogram. Han får støtte fra Islamsk Råd Norge.

Bilde 1 av 2

– Hei, jeg heter Rachel.

– Og jeg heter Eliana.

– Er det noen av dere som har møtt en jøde før?

Slik åpnet Vårt Lands reportasje fra 2015 om de to første jødiske veiviserne i Norge, Rachel Mizrachi og Eliana Hercz.

LES OGSÅ: – Har dere møtt en jøde før?

«Dere ser jo ikke ut som jøder!»

Forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund, det jødiske trossamfunnet i Norge, husker dem godt.

– Begge var blonde, født og oppvokst i Norge. De fikk spørsmål av typen: «Hvor er jødene da?» Haha! Neste kommentar var: «Dere ser jo ikke ut som jøder!», humrer Kohn.

– Allerede der fikk de bekreftet behovet for ordningen, fortsetter han.

Mizrachi og Hercz reiste rundt til videregående skoler og snakket om hvordan det er å være jødisk og norsk, som del av den nasjonale minoritetens nye, statsstøttede veiviserprogram (se faktaboks). Målet var – og er fortsatt – å motvirke fordommer og hets.

Nå mener Ervin Kohn at en tilsvarende ordning må på plass for muslimske nordmenn.

LES OGSÅ: Muslimske kvinner tar selvforsvarskurs i redsel

Mener det er muslimenes tur

Den siste tiden har Vårt Land rettet søkelyset mot muslimhat og frykt blant norske muslimer.

– Muslimske nordmenn er offer for spredning av fordommer, konspirasjonsteorier, hets og hat, sier Kohn.

Han luftet først ideen på et innspillsmøte om SVs forslag om en handlingsplan mot islamofobi i mai.

– Vi har veldig gode erfaringer med jødiske veivisere. Vi hentet ideen fra de samiske veiviserne, som har holdt på i større omfang og over lengre tid.

Nå må det være muslimenes tur, mener forstanderen. Forslaget skal ha blitt godt mottatt av muslimene som deltok på innspillsmøtet.

TORBJØRN RØE ISAKSEN: «Muslimhat er en sikkerhetstrussel»

Får støtte fra Islamsk Råd Norge

Islamsk Råd Norge (IRN) støtter Kohns forslag, bekrefter informasjonsansvarlig Yasir Ahmed:

Vi kjenner til Ervins forslag fra møter i ulike fora og har vært støttende til det, fordi vi ser at det fungerer. Antisemittismen har jo gått ned i befolkningen, ifølge en rapport fra HL-senteret.

Kunnskap er alfa og omega for å bekjempe fordommer, mener han:

– Mange som er skeptiske til muslimer, kjenner kanskje ingen. I stedet blir de stedet kjent med muslimer gjennom det norske og internasjonale mediebildet. En som har en muslim som kollega, nabo eller venn vil ha en annen oppfatning enn dem.

Skal man bekjempe muslimhat, er det også viktig å undersøke demografien til dem som sprer det, understreker Ahmed. Hatet kommer oftest fra bak en skjerm. De fleste muslimske nordmenn vil svare at de aldri har opplevd at noen, ansikt til ansikt, har sagt noe negativt til dem, fordi de er muslim.

«Nettrollene» er ofte voksne over 40 år, ikke ungdom, tror han:

– Man må finne ut hvordan man kan nå nettrollene.

LES OGSÅ: Hardt ut mot konspirasjonsteorier

Kulturdepartementet: – For tidlig å si

Som henholdsvis urfolk og nasjonal minoritet får samene og jødenes program støtte fra Kommunaldepartementet. Muslimene vil som religiøs minoritet trolig måtte få støtte fra Kulturdepartementet.

«Regjeringen jobber med å utarbeide og iverksette en nasjonal handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering. Det er for tidlig å si noe om tiltak, men både Det Mosaiske Trossamfund og Antirasistisk senter sitter i referansegruppen til arbeidet og vi lytter til innspillene som kommer», opplyser departementet i en e-post.

BUSHRA ISHAQ: «Jeg har venner som ikke tør fortelle at de er muslimer»

Flere fordeler ved veivisere

Kohn understreker at samer, jøder og muslimer har ulike utfordringer og må ha ulike opplegg.

Han foreslår at muslimske veivisere, i likhet med jødiske, kan ha en opplæringstid på et år og en like lang tjenestetid med skolebesøk. Programmet vil tjene flere formål enn å motvirke fordommer, mener Kohn.

– Det er en knapphet på muslimske talspersoner, som både muslimer og storsamfunnet har tillit til, og som muslimsk ungdom kan ha som forbilder. Et veiviserprogram vil myndiggjøre de unge veiviserne. Det vil smitte over på andre muslimske ungdommer, som også vil kunne være gode forbilder, sier Kohn som også er andre nestleder i Antirasistisk Senter.

Veiviserne vil også kunne motvirke radikalisering, ved å «svare troverdig på spørsmål om islam», tror han.

Forstanderen understreker at dette bare er ett av mange virkemidler som må til for å motvirke hat og fordommer.

---

Veiviserprogram

  • I Norge har vi to veiviserprogram – et samisk og et jødisk. De to minoritetene har ulike utfordringer. Mål og innhold er tilpasset dette.
  • Men konseptet er det samme: Unge voksne driver informasjonsarbeid rettet mot ungdom – særlig gjennom besøk ved videregående skoler. I bunn ligger et mål om å motvirke fordommer.
  • Veilederne får først opplæring, deretter tjenestegjør de en fastsatt periode.
  • Kilder: Samisk Høgskole, Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn, Vårt Land

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk