Krever flere 1.000 flere kvoteflyktninger

– Vi mener at Norge må ta større ansvar for den krevende flyktningssituasjonen i verden. Det må skje gjennom bistand og hjelp i nærområdene, men også gjennom å ta imot flere kvoteflyktninger, sier Kjell Ingolf Ropstad, nestleder og finanspolitisk talsperson i KrF.

Fredag legger KrF frem sitt alternative statsbudsjett for 2019. Der foreslår partiet å øke antallet kvoteflyktninger med 1.000 utover de 3.000 regjeringspartiene allerede har foreslått (se faktaboks).

Ropstad sier at en økning til 4.000 kvoteflyktninger er «et veldig viktig krav» fra KrFs side når budsjettforhandlingene med de tre regjeringspartiene snart begynner.

5.000 på sikt

– Målet vårt må være å strekke oss etter de 5.000 kvoteflyktningene FNs høykommissær for flyktninger har bedt Norge om å ta imot, sier Ropstad.

Han viser til at det nå kommer få asylsøkere til Norge og at kommunene selv har meldt at de har kapasitet til å ta imot flere.

– Hvordan skal KrF få gjennomslag for dette i forhandlingene når både Høyre og Frp er mot?

– De er avhengige av å få gjennom et budsjett, og da må de være innstilt på å gi noen innrømmelser til KrF, svarer Ropstad.

LES OGSÅ: Ap-forslag: Flere kvoteflyktninger, innvandringstak og bistandspenger til nærområdene

Venstre positive

Guri Melby, innvandringspolitisk talsperson i Venstre, er positiv til KrFs kvoteflyktningskrav.

– Her vil ikke KrF få motstand fra oss. Venstre og KrF har tradisjonelt stått sammen i innvandringspolitikken, og vi har tidligere sammen bidratt til å øke tallet kvoteflyktninger, sier Melby.

– Er det rom for å få gjennomslag for 4.000 kvoteflyktninger med i forhandlinger med Frp?

– Jeg vil tro at vi er fire partier som ønsker å strekke seg langt for å komme til enighet. Så er det opp til KrF hvilke saker de setter øverst på lista, sier Melby.

Ordknapp

Frps innvandringspolitiske talsperson Jon Helgheim uttalte til Vårt Land i september at Frp ønsket at antallet kvoteflyktninger skulle kraftig ned, og da under de 1.120 den daværende Høyre/Frp-regjeringen opprinnelig foreslo i statsbudsjettet for 2018.

I forkant av forhandlingene mellom KrF og regjeringen, er det en mer ordknapp Helgheim som tar telefonen.

– Det er en veldig dårlig strategi å ta regjeringsforhandlinger og budsjettforhandlinger i avisene. Det må gjerne KrF gjøre, men det gjør ikke vi, sier Helgheim.

– Men dette er vel ikke Frps politikk?

– Nei, overhodet ikke. Men de som forhandler får ta seg av det, sier Helgheim.

Til angrep på KrF

Helgheims kollega, storingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp), er ikke like ordknapp når han tar telefonen.

– Hvorfor vil ikke KrF ta imot 10.000 flyktninger? spør han ironisk.

– KrF prøver å si at deres varme samfunn går akkurat ved det tallet på kvoteflyktninger de mener er riktig. Deres definisjon mellom barmhjertighet og et kaldt samfunn går mellom 3.000 og 4.000 kvoteflyktninger. Det sier alt om KrF, sier Tybring-Gjedde.

LES OGSÅ: Ap-lokallag krever 5.000 kvoteflyktninger årlig

Urimelige krav

Stortingsrepresentanten fra Frp trekker paralleller til den interne debatten om representativitet på KrFs ekstraordinære når han beskriver hva partiet bør forvente å få gjennomslag for i forhandlinger med regjeringen.

– Hvorfor snakker de ikke om representativitet om disse fire prosentene de fikk ved forrige valg? Da handler dette om krav som er urimelige med tanke på størrelse. De skal få den innflytelsen som fire prosent utgjør, sier Tybring-Gjedde.

Han gjør det klart at KrF bør holde seg unna dette politikkområdet:

– De kan ikke bare gå inn på de områdene som er viktige for Frps velgere. Det kan de bare glemme. De vet hva som er viktig for Frp, og de bør ikke provosere helt bevisst.