Politikk

Norsk rus-politikk under press

Stadig flere tar til orde for å liberalisere norsk ruspolitikk. Hanne Cecilie Widnes, som jobber med ruspolitikk, mener det er snakk om et paradigmeskifte i norsk ruspolitikk.

Landsfaderne Einar Gerhardsen og Martin Tranmæl var begge avholdsmenn i solidaritet med samfunnets dårligst stilte. Tidligere mente arbeiderbevegelsen at misbruk av alkohol var et samfunnsproblem som i første rekke rammet arbeiderklassen.

Etter krigen begynte likevel en liberalisering av den norske ruspolitikken. Det kom stadig flere polutsalg, ble innvilget flere skjenkebevilgninger og ølmonopolet forsvant.

– Forslag som etablering av stadig flere vinmonopol og større taxfree-kvoter ligger i tidsånden. Det er en utvikling preget av liberalisering, kommersialisering og mindre kontroll, mener professor i medisinsk historie, Aina Schiøtz.

Hva er det egentlig som har skjedd med norsk ruspolitikk?

Paradigmeskifte

– Den enkeltes rett til å kunne bruke rusmidler fremstår altfor ofte som viktigere enn samfunnets og barns rett til beskyttelse, sier generalsekretæren i den ruspolitiske organisasjonen IOGT, Hanne Cecilie Widnes.

Hun mener det har skjedd et paradigmeskifte i holdningene til norsk narkotikapolitikk i de politiske partiene, der man har gått fra et folkehelseperspektiv til å konsentrere seg om problembrukere.

– Pendelen har gått frem og tilbake gjennom historien, men i dagens klima er det vanskelig å få gehør for en mer restriktiv ruspolitikk. Norge har alle de politiske virkemidlene som virker mot rusmisbruk på plass, men de blir stadig mer svekket, sier hun.

Widnes mener en fordel med det norske systemet er at ungdom som blir tatt av politiet for misbruk kommer inn i et helsesystem.

– Faktum er at vi i Norge har et lavt ungdomsforbruk, helt i bunn av den europeiske statistikken. Den norske narkotikapolitkken omtales ofte som mislykket, men vi har gode forebyggende virkemidler på plass.

Widnes tror også at ungdomspartiene har vært med på å liberalisere den norske rusdebatten de siste årene.

– Det har vært bedrevet målrettet ideologisk arbeid inn mot partiungdommen, som etter hvert tar steget inn i moderpartiene. Der er de med på å prege norsk politikk i årene fremover. Ungdomspartier eller ikke, det handler om nye generasjoner som vokser opp i en ny tid.

Vektlegger individet

Widnes ser en sammenheng mellom liberaliseringen av norsk alkoholpolitikk og en generell trend i samfunnet der fokuset ligger på individets ansvar for eget misbruk, fremfor samfunnets ansvar.

Som et eksempel på denne utviklingen trekker hun frem at man i genforskning forsøker å finne «X-faktoren» som gjør at enkelte mennesker blir avhengige av rusmidler.

– Det er positivt å identifisere sårbare grupper og sette inn målrettede tiltak mot disse. Fra sosial forskning vet vi likevel at mennesker påvirker hverandre, mener hun.

Oppmykning

Samfunnsdebattant og journalist i Minerva, Jan Arild Snoen, mener på sin side at det ikke har vært vesentlige endringer i alkoholpolitikken. For øvrige rusmidler mener han det skjer en utvikling i mange partier.

Selv om det har vært «en viss» oppmykning i alkoholpolitikken, peker han på at det har vært en nedgang i alkoholforbruket i Norge de siste ti årene og at de samme virkemidlene som høye avgifter og forbud mot alkoholreklame er på plass.

Derimot mener Snoen det har vært en liberalisering i den allmenne kulturen.

– Alkoholpolitikken henger langt etter holdningsliberaliseringen. Grunnen til det er KrF, men det kommer ikke til å vare. Widnes kan bare glede seg.

Økt bruk

Widnes viser imidlertid til en undersøkelse utført av Folkehelseinstituttet. Der svarte 18 prosent av Norges befolkning at de ikke har drukket alkohol siste året. Til sammenligning svarte 35 prosent i Italia det samme.

IOGT-generalen mener at den liberale holdningen til rusmiddelet henger sammen med at majoriteten av nordmenn bruker alkohol.

– Vi vet fra undersøkelser at vi over de tretti siste årene har tøyet den sosiale aksepten for alkoholbruk. Samtidig er det fortsatt stor oppslutning for en restriktiv alkoholpolitikk, sier hun.

Avholdsbevegelsen

Store deler av 1900-tallet hadde Norge en svært restriktiv alkoholpolitikk. Aina Schiøtz, professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, forteller at både et sosialt og et moralsk perspektiv lå bak den tidligere restriktive politikken

I kampen mot rusmiddelet var det en allianse mellom det organiserte kristenfolket og deler av arbeiderbevegelsen, om enn med til dels forskjellige motiver:

– For kristenfolket var alkoholmisbruk først og fremst et moralsk spørsmål, mens det for arbeiderbevegelsen i hovedsak var sosiale årsaker som lå bak motstanden mot alkohol. For legestanden var det bekymringer for misbrukerens helse.

Ideen om folkehelse fikk sitt store gjennomslag fra slutten av 1960-tallet. Man begynte å gjennomføre brede undersøkelser, særlig med sikte på å kartlegge hvilke senfølger og uønskede effekter alkoholmisbruk innebar. Opplysningskampanjene som ble utført, konsentrerte seg i stor grad om individets ansvar både for egen helse og for den generelle befolkningens helse.

Kommersialisering

I dag blir rus betraktet både som et individuelt og strukturelt problem, ifølge Schiøtz.

– Dagens narkotikapolitikk er omfattende, mens alkoholspørsmålet relativt sjelden trekkes frem i lyset. Tatt i betraktning at det er alkoholmisbruk som forårsaker mest skade, medisinsk som sosialt, synes dette paradoksalt, sier hun.

Medisinhistorikeren viser til at i dag aksepteres alkohol som en del av norsk kultur, mens misbruk av narkotiske stoffer gjerne blir sett på som et samfunnsproblem som ikke kan aksepteres.

– Med liberaliseringen av politikken innenfor alkoholfeltet så ligger det i kortene at man godtar at lettere tilgjengelighet vil påføre så vel enkeltindivider som samfunnet større skade enn ved en mer restriktiv politikk.

Schiøtz fremhever likevel at sammenlignet med en rekke andre land, har Norge fremdeles et sterkt regulert marked med vinmonopol og forholdsvis strenge restriksjoner for skjenking, distribusjon og import.

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk