Mener man ikke kan være kristenkonservativ og samarbeide til venstre

Allerede på valgnatten tok Pål Kårbø til orde for at Kristelig Folkeparti måtte revurdere samarbeidsvedtaket sitt og gå i regjering med Høyre og Frp. Siden har fylkeslederen i Hordaland gjennom flere medieutspill stått fram som en fanebærer for høyresiden i partiet – sist i tirsdagens Klassekampen.

Men på lørdag er det slutt. Da går han av på fylkeslagets årsmøte.

LES OGSÅ: Tilfellet Hordaland KrF

Hvorfor vil du i regjering med Høyre, Frp og Venstre?

– Politiske partier bør søke makt. Å stå uten makt over tid, gjør noe med organisasjon og rekruttering. KrFs historie viser at vi over tid har samarbeidet best med Høyre. Skal vi samarbeide med Høyre, må vi ha et avklart forhold til Frp. Det er jeg klar for.

Hvordan har KrF fått mer over tid med Høyre?

– Høyre har vist forståelse for KrF i verdisaker og står nærmest oss. Sånn er det også blant kristendemokratiske partier i Europa.

KrF er vel ikke CDU, men et ganske særnorsk fenomen og langt mer fellesskapsorientert økonomisk og i sosialpolitikken?

– Ideologisk mener vi at enkeltmennesket har ansvar for seg selv, at det ikke bare er fellesskapet som skal ordne opp. Dette kan man vri og vrenge på avhengig av hvor man står i partiet...

Hva mener du med «verdisaker»?

– Kristendommens rolle i samfunnet, bioteknologi... Der er mange partier utfordrende, men Høyre viser respekt for oss og er tydelige på at vi har noen grunnverdier i samfunnet. Vi har mest å hente sammen med dem – også med Frp på laget.

Hva er det Frp har å bidra med der?

– Når jeg har samarbeidet med Frp, har de respektert at vi skal våge å si at vi har kristne verdier som vi ønsker å bygge samfunnet på. Vi kan ikke være nøytrale og gjøre oss overflødige. Det mener jeg selv om det er utfordringer ved Frps politikk.

Det stod ikke særlig mye om kristne verdier i Jeløya-plattformen.

– Det var underlig, men snu på det: Hadde KrF vært der, hadde det gjort det.

Hvordan kan du vite at du får mer igjen med høyresiden når KrF aldri har gitt formalisert samarbeid med venstresiden en sjanse?

– Jeg tror ikke vi ville fått samme gjennomslag, selv om vi står nær Senterpartiet.

Er ikke et samarbeid med et sterkt og verdikonservativt Sp, samt Arbeiderpartiet, bedre enn med verdiliberale Venstre og Frp?

– I dag må et slikt alternativ basere seg på støtte fra SV. Jeg tror det er et større problem enn å få til et avklart samarbeid med Frp. Og du kan snu på det: Hva med samarbeid mellom KrF, Sp og Høyre?

Det er ikke på bordet.

– Jeg tror vi får mer igjen med Høyre. Erna Solberg er godt likt blant våre velgere, selv om det er sider ved regjerings politikk vi er uenig i.

Den store Medborgerundersøkelsen viser at 64 prosent av KrF-velgerne mislikte Frp i 2013. I 2017 var andelen 72 prosent. De foretrekker Høyre foran Ap, men forskjellen er ikke stor. Er ikke ditt regjeringssyn en oppskrift på å havne langt under sperregrensen?

– Jeg tror det er motsatt. Om vi orienterer oss mot venstre, havner vi under sperregrensa. Jeg tror de tallene for Frp reflekterer bråket rundt Sylvi Listhaugs retorikk om innvandring.

Kan man basere samarbeidsvalget sitt på hva man tror?

– Hvis det kun var matematikk, kunne vi fått en professor til å regne ut hvem vi skulle samarbeide med. Det handler om hva jeg tror på politisk.

Er samarbeidsutspillene dine etter et uttrykk for bekymring for retningen KrF går i?

– Ja. Jeg mener stemmene som står på den verdikonservative, tradisjonelle linjen med samarbeid med Høyre har blitt færre. I hvert fall de som er åpne om det.

LES OGSÅ: Hareide varsler klar tale om samarbeid

Hva mener du med den kristenkonservative, tradisjonelle linjen?

– Jeg opplever at KrF har blitt mer konsensusrettet og mindre tydelige i en del debatter. Vi må våge å være et motstrømsparti.

Hva betyr det?

– At vi skal være en klar stemme på en del utviklingstrekk i samfunnet. Når vi er tydelige, kan mange føle seg såret. Men vi må våge å ta innover oss at vi har mistet de klare stemmene som Anita Apelthun Sæle – de som snakket høyt og tydelig og stod i stormen. De tror jeg mange velgere savner.

Sikter du da til spørsmål som ekteskap for homofile?

– Ja, til krevende spørsmål i Kristen-Norge der vi ikke våger å stå så tøft som før.

Kan man være kristenkonservativ og ønske å samarbeide til venstre?

– Jeg mener nei, men jeg har respekt for andres meninger om det.

Får du støtte for utspillene dine?

– Ja, og den er todelt. Noen sier at de er enige, andre sier at de er uenige men at det er bra at jeg våger, fordi klar tale i partidebatten er viktig.

Har du ryggdekning for utspillene i fylket? Hordaland er ganske delt om samarbeid.

– Trøsten er at jeg snart ikke er leder lenger. Utspillene ikke klarert, men jeg er talsperson for ganske mange. Jeg tror vi er flertallet. Jeg har respekt for de ulike synene i fylket. Å si at jeg nærmest er alene om å si dette, slik din politiske redaktør Berit Aalborg gjorde i NRK nylig, er en marginaliseringsteknikk.

LES OGSÅ: Ber Hareide ta samarbeidsvalget

Du har fått kjeft i hjemfylket, som fra eks- ordfører i Bergen, Ingmar Ljones, da du ville skrote samarbeidsvedtaket på valgnatten.

– Han mente at jeg var illojal mot prosessen vår. Det respekterer jeg. Men jeg fikk også støtte for innholdet, om ikke metoden, Standpunktet mitt er gammelt nytt, men jeg har bestemt meg for å være tydelig i min siste tale på lørdagens årsmøte.

Vil det komme en resolusjon fra Hordaland om samarbeid?

– Nei, jeg tror ikke at det.

Er det ok å gå imot partiets samarbeidsvedtak igjen og igjen?

– Ja, men snu på det da: Konsensus kan være lammende. Vi må våge å ta debatten i åpenhet uten at det kalles illojalt.

Er utspillene uttrykk for en mobilisering fra en bekymret kristenkonservativ høyreside?

– Ja, jeg håper det. Over tid har vi vært uklare overfor velgerne. Det var ikke vært gitt at vi støttet Erna etter valget.

Dere mistet jo velgere til begge sider, viser Velgerundersøkelsen?

– Ja, vi tapte til Sp, Høyre og Frp – ikke veldig mange til Ap og SV.

Men Sp har valgt venstresiden.

– Ja, men jeg håper Sp kan komme tilbake til sentrum.

Det vil de ikke.

– Nei, men jeg skal ikke være stille av den grunn.

Nå har KrF en prosess der de først skal avklare sine politiske prioriteringer og så ta stilling til samarbeid. Hvordan tolker du den fremgangsmåten?

– Jeg er ikke åpen for at konklusjonen blir å gå til venstre.

Hva er vitsen med prosessen, hvis du har fasiten allerede?

– Jeg har ikke fasiten, men vi er som parti tjent med at vi har ulike stemmer som debatterer. Vi har takhøyde i KrF. Selv om noen sikkert ikke liker utspillene mine, så blir jeg ikke sabla ned. Jeg får mye støtte.

På landskonferansen nylig signaliserte Knut Arild Hareide at KrF vil velge side før stortingsvalget og at noen da vil bli skuffet. Hvilke alternativ er da på bordet?

– Hvis det er et valg, må du ha to alternativ. Går vi til venstresiden, gjør vi feil valg.

Jostein Rensel fra Buskerud KrF vil også inn i regjeringen, men sier at selv en Ap/sentrum-løsning er bedre enn ikke å velge side før stortingsvalget og ber partiledelsen ta tydeligere regi i samarbeidsdebatten. Er du enig i den vurderingen?

– Vi må ta et tydelig valg. Går vi til venstresiden, gjør vi feil. Sånn som dagens storting ser ut, må vi da forholde oss til SV. Et KrF som må styre nasjonalt med støtte fra SV, er et KrF som går under sperregrensen.

Hva gjør du om KrF velger å gå til valg på samarbeid med Sp og Ap?

– Det har jeg ikke gjort meg opp en mening om.

Finansbyråd Dag Inge Ulstein i Bergen mener utfallet at KrFs prosess vil bli at den politiske avstanden KrFs politiske prioriteringer og Frp er for stor. Når Høyre har valgt side, vil alternativet da trolig være sentrum/venstre. Er prosessen partiledelsen har lagt opp til et uttrykk for den linjen?

– Vi omtaler ofte Frp nærmest som arvesynden. Det er mange ting jeg kan være uenig med Frp i, men det er stort parti som jeg har respekt for og som man kan forholde seg til. Sånn er det å være sentrumsparti. Du er både enig og uenig med dem du samarbeider med.

Selv synes du å mene at SV er en slags arvesynd?

– Jeg brukte det ordet for å spisse budskapet mitt, som er at det er blitt litt edelt i KrF å være uenig med Frp.

Hvilke saker mener du selv KrF bør prioritere i strategiprosessen?

– Verdiskaping, kompetanseheving og samferdsel. Vi kan ikke bare snakke om gode og myke saker, Vi må også snakke om harde verdier.