Islamkritikere omfavner Hadia Tajik

– Jeg tror mange vil si at de er imot en muslim som statsminister – unntatt hun der Hadia Tajik, for hun er veldig ålreit, sier Elin Ørjasæter.

Den islamkritiske førstelektoren ved Høyskolen Kristiania er over seg av begeistring for Arbeiderpartiets muslimske nestleder.

Dette til tross for at HL-senterets rapport «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017» (s. 56) viser at 53 prosent av befolkningen ikke ønsker en muslim som statsminister.

– Tajik har vært til å stole på i verdispørsmål, i motsetning til Jonas Gahr Støre. Hvis du er skeptisk til islam, er det Jonas du bør frykte. Hun er en sekulær type og en av politikerne som har gått tydeligst ut mot reaksjonære kulturelle praksiser i muslimske miljøer. Støre sviktet i karikaturstriden, sier Ørjasæter.

Vårt Land har tidligere skrevet om hvordan Ap vil gripe sterkere inn overfor trossamfunn og i religiøs og kulturell praksis. Hadia Tajik har frontet denne vendingen.

LES OGSÅ: En tredjedel av befolkningen har fordommer mot muslimer

Statsministerkandidat

Etter Trond Giskes #metoo-sorti, sitter Tajik tilbake som eneste nestleder i et av de såkalte «styringspartiene», selv om noen fylkesledere lufter tanken om ekstraordinært landsmøte for å velge en erstatter for Giske.

– Hadia Tajik kan åpenbart bli Ap-leder i fremtiden. Mange tror hun kommer til å bli statsministerkandidat, sier Mathias Fischer, kommentator i Bergens Tidende.

Men på spørsmålet om «det er greit for meg om en muslim ble statsminister i Norge», svarte 36,6 prosent og 16,5 prosent helt og delvis avvisende i HL-senterets rapport.

Da Hadia Tajik i 2016 sa til VG at hun var republikaner, måtte avisen utestenge rekordmange fra kommentarfeltet på grunn av hets. På Twitter finnes dessuten en rekke eksempler på at hennes muslimske bakgrunn brukes mot henne, seinest i forbindelse med Giske-saken:

«Hun er muslim og islam vil ikke berike noe vestlige demokrati, Tajik har en dobbel agenda som de fleste muslimer..!!», skriver for eksempel én bruker.

Kilder Vårt Land har intervjuet mener derimot at slike stemmer på Twitter er perifere i den store gruppen av vanlige velgere som ikke ønsker en muslimsk statsminister. 34 prosent har utpregede fordommer mot muslimer, ifølge HL-senterets rapport.

Mathias Fischer mener likefullt man må passe seg for å tro at like mange som i HL-rapporten avviser Hadia Tajik som statsministerkandidat:

– Folk får ulike bilder i hodet når de tenker på en muslim. Jeg tror nok hun har en fremtoning som gjør at muslim ikke er det første man tenker på, sier BT-kommentatoren, som først omtalte statsministertallet.

LES OGSÅ: Ap strammer grepet i religions- og integreringspolitikken

«Uvelgbar muslim»

Også den religion- og islamkritiske forfatteren Halvor Fosli tror den norske befolkningen ser an personen det gjelder – «skiller på individnivå».

HL-rapportens spørsmål er derimot generelt formulert, påpeker han.

– Jeg tviler på at Hadia Tajik ville rammes spesielt hardt av en motvilje mot å ha en muslimsk statsminister. Jeg tror hun blir regnet som en kulturmuslim. Men hadde hun gått med hijab og vært knyttet til en ortodoks, pakistansk menighet, så hadde hun vært helt uaktuell.

I 2015 slapp Fosli Fremmed i eget land: Samtaler med den tause majoritet. I boka intervjuer han «etniske nordmenn som bor i (eller som nylig har flyttet ut fra)» Groruddalen i Oslo, «og som har lang og bred erfaring med å leve i innvandrertette skolekretser», som han skrev i en kronikk i Aftenposten. Kronikken var et svar på kritikk om ensidig kildeutvalg og forutinntatt vinkling.

– Tajik har avvist fremstillingen av henne som «muslim light»?

– Jeg har fått med meg at hun vil at merkelappen muslim skal dekke hennes forståelse av islam også. Det må jeg ta til etterretning. Men tar vi utgangspunkt i synlige holdninger og livspraksis, så sprenger hun rammen for å være en uvalgbar muslim. Hun giftet seg for eksempel med en ikke-muslim, som for vanlige, praktiserende muslimer er tabu. Og hun kaller Gud for «hun».

Da Fosli intervjuet folk i Grordudalen, merket han seg at de som flyttet derfra «ikke flyttet fra innvandrere, men fra muslimer»:

– Jeg mener de flyttet fra muslimer som aktivt støtte bort etniske nordmenn som noen umoralske raringer. Det er noen forestillinger som er vanlige blant muslimer, som det er vanskelig for nordmenn å forholde seg til: kjønnssyn, antisemittisme, palestinakonflikten, kjærlighet på tvers av tro, alkoholbruk. Det spiller en rolle i politikken. Å være politiker er en tillitsrelasjon, man må kunne identifisere seg med en politiker. Da blir det vanskelig for mange å stemme på en muslim, sier Fosli.

Han tror Tajik appellerer mer til folk på Grünerløkka enn muslimer på Stovner.

Fosli tar forbehold om at «muslim» er et upresist begrep. Landbakgrunn og religion sauses sammen, moskégjengere med dem som knapt er i moskeen. Selv sikter han til det han ser som «tenkningen til ortodokse, moskégående muslimer i Stor-Oslo».

HADIA TAJIK: «Jeg er ikke muslim light»

Bekymret

Forfatter og samfunnsdebattant Bushra Ishaq ser derimot med bekymring på HL-senterets statsministertall, som hun mener er «veldig høye» og må tas på alvor.

Ishaq ga nylig ut boka Hvem snakker for oss, som også har vakt debatt.

Boka presenterer den første og største befolkningsundersøkelsen som er gjennomført blant muslimer i Norge. Blant annet kritiserte Halvor Fosli metodikken, noe som fikk professor emeritus Ottar Hellevik til å ta den i forsvar.

Ishaq tegner i alle tilfelle et helt annet bilde av norske muslimer enn Halvor Fosli:

– Undersøkelsen viser at muslimer er som folk flest. De ønsker likestilling og vestlige politiske verdier. Så er de trospraktiserende i tillegg. Det er så mye islamhat og skjult skepsis som grunner i tanken om at muslimer egentlig er veldig konservative mennesker med et verdisett som er uforenlig med det norske. Debatten må bli mer kunnskapsbasert, sier hun.

Selv håper forfatteren at Hadia Tajik en dag blir statsminister. Hun viser til ansvaret som påligger politikere – særlig muslimske – for å bygge ned «fordommene og skepsisen som dessverre er nokså utbredt».

– Er du redd Tajik kan tape et valg om hun stiller som kandidat?

– Jeg håper hun kan vinne, men er redd for at der for mye skjult skepsis mot muslimer som kan bli utslagsgivende i en slik situasjon.

– Islamkritikere tror derimot at hun ville fått få problemer, fordi hun er en «kulturmuslim»?

– Dessverre vet vi at jo mer du distanserer deg fra ditt muslimske miljø, desto større kredibilitet får du i storsamfunnet. Men jeg håper flere muslimer kan være aktive i samfunnet uten å legge fra seg troen sin. Det er selve testen på hvor sterkt et liberalt demokrati egentlig er.

Matias Fischer i BT viser til at man som statsministerkandidat får et helt annet søkelys mot seg. Han trekker fram avsløringene om Jonas Gahr Støres pengeplasseringer som et eksempel på det.

– Kan islam brukes på samme måte mot Tajik?

– Ja, men jeg har ikke inntrykk av at det finnes noe der. Men det ville hatt effekt. Politikk handler også om identitet og tilknytning mellom politikere og velgere. For rike Støre og muslimen Tajik er det vanskeligere å få til enn for andre.

LES OGSÅ: Bushra Ishaq vil la «den tause majoriteten» av muslimer komme til orde

Forsiktig forsker

– Vi har tonet ned betydningen av dette tallet i vår vurdering, sier seniorforsker Christhard Hoffmann ved HL-senteret.

Sammen med stipendiat Vibeke Moe står han bak HL-senterets rapport.

– Årsaken er at det er litt vanskelig å si hva det egentlig måler. Det behøver ikke være muslimfiendtlige holdninger. Det kan blant annet bety at folk mener statsministeren bør representere flertallet i befolkningen og ikke komme fra en minoritet.

Hoffman vedgår imidlertid at tallet er høyt og viser til at 34 prosent av befolkningen har «utpregede fordommer» mot muslimer. Men i møtet med enkeltmennesker, synes folk å moderere seg, påpeker Hoffman:

– Som en seksåring sa for noen år siden: «Jeg liker deg selv om du er muslim».

Seniorforskeren er opptatt av at den beste måten å snu skepsisen på, er å oppleve dem man er skeptisk til i toppverv – gjerne også i statsministerstolen. Kroneksempelet er kvinner i politikken. Én gang var det utenkelig.

Også Elin Ørjasæter tror folk flest er mer bevisst den enkelte person det gjelder, enn HL-senterets tall tilsier:

– Hvorfor tror du 53 prosent svarer som de gjør da?

– Institusjoner som NRK og Den norske kirke har hauset opp konservative og latt som de er normale muslimer. Da blir folk skeptiske til islam, lyder dommen fra Ørjasæter.

LES OGSÅ: Da muslimen ble religiøs

Ingen kronprinsesse

Valgforsker Anders Todal Jenssen sier det er langt fra selvfølgelig at en Ap-nestleder blir partileder, enn si statsministerkandidat.

– Det er langt vanligere at Ap bruker nestledervervene som en breddeholder i lederskapet, enn som en arverekkefølge til partileder- og statsministerverv. Det handler mer om å representere miljøer og grupper som er viktige for partiet, og i noen grad fraksjoner i partiet, sier professoren i statsvitenskap ved NTNU.

Jenssen svarer «ja, kanskje» på spørsmål om tallene tyder på en tøffere vei til statsministerstolen for Tajik enn for andre.

– Er man seg bevisst problemstillingen i Ap, tror du?

– Ja. Men det snakkes neppe veldig høyt om det utenfor lukkede fora.

Og hva med hovedpersonen selv?

Hadia Tajik skriver i en tekstmelding via sin presserådgiver:

«Dette er ikke en aktuell problemstilling. VI har allerede en statsministerkandidat, og jeg jobber helhjerta for ham.»