Ap vil regulere i trossamfunn

– Religion er ikke bare en privatsak, men også et offentlig anliggende, heter det i Arbeiderpartiets utkast til nytt stortingsprogram.

Det ble presentert av Ap-leder Jonas Gahr Støre og programansvarlig Hadia Tajik på en pressekonferanse mandag.

LES OGSÅ: Knapt en kvinne i moskéstyrene

Krav og regulering

I dag følger det få krav med satsstøtten til tros- og livssynssamfunn. Utkastet synes å varsle en økt vilje til å stille krav til trossamfunn og til å regulere religiøse uttrykk.

Nå er det på tide at det stilles krav til demokrati, åpenhet og representasjon også i tros- og livssynssamfunn, heter det i utkastet. Ap går inn for minst 40 prosents kvinneandel i styrene til trossamfunn med statlig støtte. Unntaket er organer som tar stilling til teologiske spørsmål.

Vårt Land viste i fjor sommer at det knapt sitter en kvinne i landets moskéstyrer. I kjølvannet spurte Aps Jan Bøhler kulturministeren om trossamfunn med lav kvinneandel bør miste støtten. Nå kan dette bli Ap-politikk:

– Vi kan rett og slett ikke ha det sånn at kvinner er gode nok til å arrangere aktiviteter for barn og det å lage mat når det skal være store arrangementer, men ikke får være med på å bestemme hvordan pengene til trossamfunnene blir brukt, fastslo Tajik, og la til:

– At kvinnene får en sterkere posisjon i trossamfunn, kan føre til andre diskusjoner på andre områder.

LES OGSÅ: Hofstad Helleland vil ikke strupe trosstøtte i likestillingens navn

– Ikke ny linje

Ap-ledelsen avviser at programutkastet varsler en ny religionspolitisk linje.

– Dette er en konkretisering av tenkningen fra integreringsutvalget vårt i 2011, som landsmøtet den gang tok stilling til og som er linjen Ap har ligget på det siste året, sier Jonas Gahr Støre til Vårt Land.

Hadia Tajik synes ikke at programkomiteen har lagt inn mange krav til tros- og livssynssamfunn eller utvist stor reguleringsiver.

Tros- og livssynsseksjonen har derimot est ut sammenlignet med nåværende program. Under overskriften integrering foreslår dessuten Ap å utarbeide føringer for skolens arbeid mot barnehijab og å innføre felles retningslinjer for utdanningssektoren som sikrer at ansiktet er synlig i undervisningen.

LES OGSÅ: Boken som endret kirken, Ap og KrF

Statskirkepolitikk

Forfatter av boka Religionspolitikk, Ingvill Thorson Plesner, mener derimot at programutkastet varsler et linjeskifte:

– Det nye er at Ap vil stille krav til andre trossamfunn enn Den norske kirke, sier forskeren ved Norsk senter for menneskerettigheter.

Tabloid formulert er Plesners poeng følgende: Nå har Ap oppnådd det de vil med Den norske kirke, blant annet ved å innføre demokratiske valg og likestilling. Dermed kan den seile sin egen sjø, gis mer selvstyre. Nå retter de statskirkepolitikkens virkemidler mot de andre trossamfunnene.

– Ap har i en årrekke brukt blant annet tilskudd og lov til å styre og regulere forholdene i kirken. Det er statskirkepolitikkens essens. Men når de nå vil bruke denne strategien på andre trossamfunn, synes de å være langt mindre tålmodige enn de har vært med majoritetskirken, som først i år vedtok liturgi for likekjønnede etter en intern prosess gjennom flere tiår, sier Plesner.

Forskeren ser to årsaker til at ikke bare Ap, men også andre partier viser økt krav- og reguleringsvilje:

• Økt bevissthet på diskriminering knyttet til kjønn og seksuell orientering.

• Den innvandringspolitiske konteksten.

– Partier på ytre høyre og ytre venstre har ropt høyest. SV og Frp har på ulike måter fremmet forslag om krav og innstramminger rettet mot innvandrere og muslimer. Man kan spekulere på om Ap posisjonerer seg for å unngå velgerlekkasje i begge retninger, sier Plesner.

Hun mener forslag vil virke bedre om de forankres skikkelig gjennom dialog med trossamfunnene.

LES OGSÅ: Ap vil legge om privatskolepolitikken

Utredning

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har allerede igangsatt et utredningsarbeid for å legge om pengestøtten til tros- og livssynssektoren.

Også Ap tar i programutkastet til orde for å vurdere om kriteriene for støtte er «tilstrekkelige og relevante». Dessuten vil Ap kreve en «vesentlig økning» av minimumskravet til antall medlemmer i trossamfunn for å utløse økonomisk støtte.