I innspurten av programsnekringen for neste års politikk, letter programsjef og Ap-nestleder Hadia Tajik på sløret for partiets nye tros- og livssynspolitikk.
I Aps nye partiprogram kan det blant annet bli nye krav til imamer, pastorer og andre religiøse ledere som hentes fra utlandet.
– Religion spiller en viktig rolle i mange enkeltmenneskers liv, blant annet gjennom viktige fellesskap. Men det er ikke bare en privatsak, men et offentlig anliggende, blant annet fordi trossamfunnene får økonomisk støtte fra det offentlige. Derfor er det naturlig å reise en debatt om hvilke forventninger som stilles i forbindelse med disse penge- overføringene, sier Tajik.
LES OGSÅ: – Har ikke hatt markante religionspolitikere siden Inge Lønning
Åpner for krav
Nå vil hun bruke meislingen av partiets nye politikk til å reise en bredere diskusjon om hvilke forventninger som skal kunne stilles til trossamfunn, også når det gjelder økonomisk støtte.
Ap vurderer å utarbeide tydeligere krav og forventninger til trossamfunnene på:
Kvinneandel i de styrende organene.
Demokratiske valg av dem som sitter i styrende organ.
Dokumenterte ferdigheter i å kunne håndtere mennesker som står i sårbare situasjoner for religiøse ledere som søker arbeidstillatelse i Norge.
Ikke teologisk makt
Tajik er tydelig på at politikerne ikke skal gripe inn i trosfriheten. Det er den økonomiske og administrative makten i trossamfunnene de vurderer tydeligere krav til.
– Jeg ser ikke for meg noen krav som sier at de må ansette ledere av det ene eller andre kjønnet. Jeg er interessert i hvordan man kan forvalte makten som ikke er teologisk begrunnet mer likestilt enn i dag, sier Tajik.
Partiet ser for seg ulike måter å utforme den nye politikken på. I spørsmålet om kvinneandel ser for eksempel Tajik for seg at man enten kan stille krav til likestilt representasjon med en tidsfrist frem i tid – som innen fem til åtte år. En annen mulighet er å kreve dokumentasjon på at det arbeides systematisk med likestilling.
LES OGSÅ: Islamsk råd vil gi homofile svar om dødsstraff
Flere dilemmaer
Noe av grunnen til at Ap ikke har landet i disse spørsmålene, er at det er mange dilemmaer knyttet til dem. Tajik peker blant annet på at teologisk og økonomisk administrasjon er tett sammenknyttet i noen trossamfunn.
Samtidig gjør prinsippet om likebehandling at krav om mer likestilling i styrer vil påvirke alle trossamfunn – også dem som allerede er likestilte.
– Den norske kirke har for eksempel har ikke veldig store problemer på likestilt representasjon i dag. Samtidig ser vi at det i en del muslimske og andre trossamfunn er en veldig lang vei å gå, sier Tajik.
Her vil de gjerne ha innspill fra trossamfunnene før partiet lander politikken sin, understreker Ap-nestlederen.
MIN TRO: Den kvinnelige, danske imamen tier ikke i forsamlingen
Hindre vold
Det gjelder også kravet om dokumentasjon fra religiøse ledere som hentes fra utlandet. Ideen er lansert for å sikre at medlemmer som står i sårbare situasjoner skal bli tatt på alvor.
– Det fins eksempler på mange kvinner og barn som er utsatt for overgrep som vold og voldtekt, men får beskjed om lydighet fremfor å få hjelp når de oppsøker sin religiøse leder. Dette kan handle om manglende kunnskap om norske hjelpetilbud og lover.
– Går det an å dokumentere slike ferdigheter?
– Det går an å dokumentere hvilken utdanning man har. Noen ledere med utdanning fra andre land kan ha religiøs utdanning som også er relevant for slike situasjoner. Eventuelt kan man få det dokumentert ved å få etterutdanning her.
