– Sammenligner vi oss med andre europeiske land er vi blant dem som sysselsetter flest flyktninger, sier Kristian Rose Tronstad, forsker Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR).
Torsdag deltok han på kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon (KS) sitt frokostmøte om integrering i forbindelse med Arendalsuka.
Tronstad mener det er en myte at integreringen i Norge er mislykket, og viser til at vi er blant de europeiske landene som får flest flyktninger ut i arbeid.
Likevel ser han at det er stor variasjon fra kommune til kommune når det gjelder å sysselsette flyktninger.
LES OGSÅ: Dette koster tomme mottaksplasser
Økonomi
Han mener de økonomiske forutsetningene for å lykkes er tilstede. I Norge mottar kommunene et integreringstilskudd for hver enkelte flykting de takker ja til å bosette.
– Det betyr at kommunene har en økonomisk forutsigbarhet når de sier ja til å bosette et antall flyktninger, sier Tronstad.
– Hvorfor er det da noen som ikke lykkes?
– Jeg mener det er nødvendig å sette noen spørsmålstegn ved de kommunene som ikke lykkes. Prioriterer de riktig? Planlegger de godt nok? Samarbeider etatene god nok?
LES OGSÅ: Han er mannen de ringer når de holder på å drukne
Organisering
Selv har han fire råd til organisering og samhandling i kommunene som kan styre integreringsarbeidet.
• Tettere samarbeid med arbeidslivet
• Tettere samarbeid med frivilligheten
• Tettere samarbeid mellom ulike etater og sektorer
• En større kombinasjon av skole arbeid
LES OGSÅ: Slik ser den svenske landsbygden på flyktningene
Tøffe krav
En av kommunene som har lyktes med integreringsarbeidet er Grimstad kommune. I 2015 vant de Integrering og mangfoldsdirektoratets pris for å ha «vært en spydspiss i integreringsarbeidet».
Elisabeth Lehland, veileder for introduksjonsprogrammet på NAV i Grimstad, er enig i at organisering og samhandling i kommunen er viktig, men har også et annet tips.
– Jeg mener flere kommuner kunne stilt tøffere krav til flyktningene, sier
Hun forteller at de på introduksjonsprogrammet i Grimstad ikke er redd for å gjøre flyktingene oppmerksom på sine plikter før de lar dem kreve sine rettigheter.
– For meg er flyktningene en god vare som jeg skal selge til det lokale næringslivet, og da er det viktig for meg å forberede de på den virkeligheten de skal ut i. Vi stiller veldig strenge krav for eksempel til deltakelse, for slik er det også i arbeidslivet.
LES OGSÅ: Uten arbeid er livet meningsløst
Tidlig start
Lehland skulle ønske at integreringsarbeidet kunne startet enda tidligere, før kommunene kom inn i bildet.
Hun har selv sendt en henvendelse til departementet med forslag om at praktiske ting som for eksempel personnummer, kan ordnes allerede i mottakene.
– Jeg mener også at de som har fått innvilget asyl bør komme i arbeidspraksis allerede i mottakene, eventuelt få en mer systematisk norskopplæring.
LES OGSÅ: Slik føles det å være papirløs
Kompetanse
Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Marit Berger Røsland skriver i en e-post til Vårt Land at regjeringen presenterte en rekke tiltak for å få flere asylsøkere ut inn i arbeidslivet da de la frem integreringsmeldingen før sommeren.
Et av tiltakene er å kartlegge flyktningenes kompetanse.
– Gjennomført kompetansekartlegging skal følges av tilbud om karriereveiledning. Det er også en målsetting at veiledningen følges opp med tilbud om relevante kvalifiserende tiltak som kan starte i mottak for noen grupper, skriver Røsland
Arbeidet med å etablere egne integreringsmottak er også startet.
– Målet med dette er å legge til rette for raskere arbeids- og samfunnsdeltakelse for asylsøkere.