Politikk

Tysk høyreparti fisker hos Pegida

Topper i høyrekonservative AfD bygger et parti mot «alle de andre» og ser potensial hos anti-islamske demonstranter.

Alternative für Deutschland (AfD) ligger stabilt over sperregrensen og kan bli det høyrebaserte tilholdsstedet for innvandringskritikere som det etablerte Tyskland har ønsket å unngå.

AfD etablerte seg først i tysk politikk i protest mot eurosamarbeidet. I forrige uke møttes en av toppene i partiet – Frauke Petry – representanter for antiislamske Pegida (Patriotiske europeere mot islamiseringen av Vesten) i Dresden.

LES MER: – Muslimar er problemet, feigt å skulde på innvandring

Felles kjerneland

AfD er ikke en del av Pegida-marsjene – men talsfolk derfra passer på å holde seg sånn litt i nærheten. De vil vise demonstrantene at partiet deres finnes – også for demonstranter som er mot det etablerte, politiske Tyskland.

Nettopp utspringsstedet for Pegida – Dresden – var alt før marsjene startet også et oppmarsjland for AfD etter at protestpartiet var startet våren 2013.

I nettopp Dresden og delstaten Sachsen klarte AfD i fjor høst det partiet ikke klarte ved forbundsdagsvalget året før: Bryte sperregrensen og få et godt knippe representanter i delstatsforsamlingen.

LES MER: Pegida skal marsjere i Norge

Legger strategi

Før Pegida-marsjene tiltok sent i fjor høst, møtte Vårt Land AfDs sjefsstrateg Rainer Erkens i partihovedkvarteret i Berlin. I kontorbygget noen hundremetre fra Angela Merkels mektige CDU er AfD optimistiske etter at da hadde skaffet seg folkevalgte i delstatene Sachsen, Brandenburg og Thüringen.

– Vi vinner på tema som vi vet velgere i andre partier eller som misfornøyde velgere uten noe parti, liker. Eksempelvis finnes et også velgere fra Die Linke (arvtakerne til DDR-kommunistene) som protesterer mot flyktninger, forklarte han.

LES MER: Kirke slukket lyset i protest

Sanker ressurser

Erkens ga Vårt Land bakgrunnsinnblikk i strategien som kan gi partiet den etablerte plassen som protestparti i den tyske nasjonalforsamlingen. Om galluper var valg, har de vært der lenge nå. Tallene viser stabile 6-7 prosent.

Først må altså AfD bryte igjennom lokalt. Slikt gir nemlig ressurser: Statsstøtte og rådgiverapparat til å vinne nye valgkamper og bygge større slagkraft totalt.

– Hvert lokale valg er derfor et steg mot forbundsdagen, var budskapet fra Erkens.

Og et av gjennombruddene for AfD var altså i landskapene rundt Dresden, der islamkritiske tyskere de siste månedene har fylt torget foran Frauenkirche med økende styrke. I delstaten fikk de 9,7 prosent – og 14 representanter.

Følg oss på Facebook og Twitter

Anti-kriminalitet

Også i andre delstatsvalg i det som tidligere het Øst-Tyskland eller DDR før Berlinmurens fall, fikk AfD sitt lokale gjennombrudd. I Brandenburg – den store delstaten som omgir Berlin og grenser til Polen i øst – oppnådde de 12,2 prosent. Der er de fjerde største parti.

Det ga reportasjer i «rikspressen» i Berlin, der man nettopp forklarte oppsvinget med at AfD hentet inn velgere som var lei stigende grensekriminalitet. Hver femte velger foretrakk AfD. Og selv om ikke partiet eller kandidater ropte det ut direkte, var også skepsis og antydninger mot asyltilstrømming noe som trolig ga vekst.

LES MER: Hva skjer den dagen ingen tør å heve stemmen? spør Berit Aalborg

Mini-program

AfD er et så ferskt parti at det ikke har noe fullstendig program. Men det inneholder punkter om at Tyskland trenger «integrasjonsvillig» innvandring og at nytt lovverk må på plass fordi sosialsystemet ikke tåler ukontrollert innvandring.

Og så har det altså hatt har markert sterk opposisjon mot de etablerte, tyske partiene. Når programmet er sparsomt, har lokale kandidater i delstatene de hatt stort rom til å vise frem seg selv, også i flyktningepolitikken.

LES MER: – Et innvandringsfiendtlig Europa, spør Jahn Otto Johansen

Ut mot konsensus

Strategen Erkens tror først og fremst de nye velgerne er opprinnelige «ikke-velgere». De reagerer mot at alle tyske partier – inkludert venstrepartiet Die Linke og miljøpartiet Die Grünen – utgjør en konsensus om Europapolitikken og en rekke andre felt.

Som innvandringspolitikken. Erkens mener store velgere oppdager at den «gjemmes bort til etter et valg».

– Blant velgerne finnes ikke denne konsensusen. Der har AfD et rom og det skal vi ta, forklarer Erkens.

«Høyrekonservative»

Motstandere og presse har stemplet partiet som noe tidvis intellektuelt og gammelmodig. Selv kaller de seg «høyrekonservative» – og markerer dermed en viss avstand til høyrepopulistiske partier av det slaget man har i Sverige: Sverigedemokraterna.

Erkens avviser behov for noen ideologisk plattform. Slikt splitter bare. Det bør heller handle om «prinsipper». Og de kan være klassisk konservative, som eksempelvis at familien er en kjernecelle i samfunnet.

Da Vårt Land i oktober konfronterte AfD-strategen med om partiet har et skjult rom for høyreorienterte og nasjonalister, svarte han:

– Det er en feil problemstilling. De kan komme innom, men de drar igjen. For AfD var ikke akkurat det som de ønsket.

«Pegida-tilskuer»

Men akkurat nå er det topper i AfD som mener det finnes tangeringspunkter mellom dem og Pegida. Som Frauke Petry fra ledertrioen som møtte i forrige uke.

Og stedfortreder og Brandenburg-leder Alexander Gauland, som dro med hele sitt rådgiverkorps til Dresden for å vise seg ved mandagsdemonstrasjonen mot islamisering. Gauland kalte seg «tilskuer».

Han ville vinne Pegida-sympatisører «uten å bli skitten på hendene», skrev Der Spiegel etterpå.

Den siste uken har tysk presse rapportert om gryende splittelse mellom nasjonalkonservative og næringsliberalister i AfDs partitopp. Partileder Bernd Lucke distanserer seg fra partikolleger som kobler terroren i Paris til kampen mot islamisering.

Misnøyejakt

Men også Lucke gir signaler: Etter forbundskansler Angela Merkel brukte nyttårstalen til å advare mot det hatet som antiislamistiske marsjer kan skape, reagerte Lucke på at hun stemplet demonstrantene som fremmedfiendtlige uten å lytte til dem.

Og i mens arbeider partiet både med å sanke misnøyevelgere på ulike felt – og altså balansere overfor antiislamistene.

Om målet er fremtidig regjering eller avgjørende vippemakt, er ifølge Erkens ikke noe tema.

– Målet for oss er forbundsdagen – ingenting annet, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk