Politikk

Ekstreme mørkeblå sjokk

Norske politiske blodigheter kommer fra høyre kant. Igjen forbauses folk og samfunnstopper av subkulturer ingen trodde fantes.

ANALYSE: Utøya-massakeren og Oslo-bomben er åpenbar politisk ekstremisme av verste slag, også i internasjonal målestokk. Men på vår hjemlige arena er det fellestrekk med andre drap og politisk vold fra ytre høyre. Nasjonalistisk aktivitet har rystet oss før.

For igjen har oppspillet til blodigheter fått utvikle seg i det stille og når det smeller er gjerningsperson igjen «brun» eller ekstremt mørkeblå:

•1. mai 1979 kastet nynazisten Petter Kristian Kyvik en bombe inn i Faglig første mai fronts tog i Oslo. Nasjonen ble sjokkert og overrasket, selv om nynazistene i Norsk Front i flere år hadde gitt pressen stoff til hyppige oppslag.

• Februar 1981 og Hadelandsdrapene rystet landet: To menn henrettet på øde vei med maskinpistol. Ukjent nynazisme ble rullet opp og såkalte Norsk Germansk Arme ble avdekket. Nordmenn flest var vantro som nå. Det var historier om våpen og usunne miljøer innenfor Ungdommens Heimevern.

• Januar 2001: Holmliadrapet, der Benjamin Hermansen blir drept av nynazister. De dømte hadde bakgrunn fra skinheadsmiljøet på Oslo østkant.

Volds-laboratorium. Alle hendelsene overrasket, fordi subkulturene hadde fått produsere tanker og dyrke frem volds og drapsmenn langt utenfor offentligheten. Hva slags subkultur Utøya-terroristen tilhører, vil både presse og politi jage i dagene og ukene fremover.

Norsk høyreekstremisme har også drevet frem en lang rekke «mindre» voldsepisoder, spesielt på 1990-tallet. Da var det flere tilfeller av gatevold og brannstiftelser mot kebabkiosker. Sprengningen av Normoskeen på Frogner og dynamitten under den røde Oktoberbokhandelen i Tromsø var også høyreekstreme verk.

Men den norske høyreekstremismen har i motsetning til i nabolandet Sverige alltid slitt. Selv om norske minigrupper har hatt oppturer, har nedleggelsene kommet ganske kjapt. De har manglet en lederskikkelse, med organisatorisk teft.

Livsstils-pakken. Midt på 90-tallet maktet likefullt ulike grupper å rekruttere bredere enn før. Som i Sverige ble det arrangert konserter med såkalt hvitmakt-rock i «hemmelighet» på grendehus. Bootboys og andre millitante norske grupper dyrket fellesskap.

Den gang tilbød nasjonalistene en livsstilspakke av musikk og opprør. Nasjonalister ga ut magasinet Norsk Blad – en glanset sak som dyrket svært mørkeblått fellesskap.

Både under en konsert i Hokksund og ved en tilstelning i det kortvarige Aker kulturverksted zoomet pressen inn kjente skikkelser i kulissene. Blant annet skal bombemannen fra 1. mai-toget ha blitt observert. Noen av «gamlegutta» var i gang igjen, men bølgen tørket ut.

Indirekte har dermed færre unge med ekstreme tanker fått fellesskap der de kan piske opp hat og øke voldspotensialet.

Borgerskapet. Avstanden mellom snauskalle-nasjonalistene til Utøya-terroristens røtter på Oslo vest er imidlertid ganske lang. Den ideologiske høyreekstremismen i kroker av borgerskapet har levd et mer isolert liv uten særlig innsyn.

På 80- og 90-tallet fikk Overvåkingspolitiet – i dag PST – pepper for å ha fulgt for lite med i de høyreekstreme miljøene. PST bruker nå større ressurser, men i perioder har den ekstreme aktiviteten blitt stemplet som lav.

I PSTs ferskeste trusselvurdering heter det at de høyreekstreme rører mer på seg igjen. Blant annet er det urovekkende kontakter med russiske grupper, kriminelle – altså bedre tilgang på våpen. Men ideologi som rekruttering anses som «sekundær faktor».

Noen skyr nettet. Islamfiendtlig aktivitet i sosiale medier har ifølge PST større urovekkende rekrutteringspotensiale: Det har bredere appell enn nynazisme. Utøya-gjerningsmannen etterlot seg doser av islamfiendtlige utbrudd på nettet – samt appeller om å støtte konservativ kristendom.

PST overvåker «galninger» ute i cyberspace: De private aktivistene som lufter tanker – og samtidig fisker etter likesinnede. Men de farligste ekstremistene er neppe der, selvsagt fordi elektronisk kontakt kan spores mer enn noen gang før.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk