Pensjon i tynn tråd
De offentlige pensjonsforpliktelsene er blitt så gigantiske at regjeringen ikke orker annet enn å skyve det hele under teppet enda et år.
Magne Lerø er teolog og redaktør i Ukeavisen Ledelse.
Det offentliges pensjonsforpliktelser overfor sine ansatte beløper seg til 4.355 milliarder kroner. Det er mer enn vi har syltet ned i Oljefondet. Hvert år øker forpliktelsene med flere milliarder. Politikerne vet at dette ikke kan fortsette, ikke engang for søkkrike Norge. Vi kan fort komme i den situasjon at pensjonsforpliktelsene vokser raskere enn de fondene staten eier.
Problemene har oppstått fordi kostnadene med såkalt ytelsesbasert pensjon har økt dramatisk som følge av høyere levealder. I slike ordninger er arbeidstaker sikret 66 prosent av lønnen ved fratredelse så lenge de lever. I stat og kommune og i frivillige organisasjoner har de slike ordninger. I næringslivet har de for lengst tråkket på bremsen. Ytelsesbaserte ordninger blir erstattet på løpende bånd med såkalt innskuddspensjon, selv om ansatte er imot. Når minimum 2 prosent av lønnen settes inn på en konto for hver ansatt, er det avkastningen som avgjør hvor stor pensjonen blir. Det blir mer usikkert for de ansatte, men arbeidsgiver blir kvitt en risiko og vet til enhver tid hva pensjonen koster. LO mener arbeidsgiverne har sluppet for lett unna og sier de er klare for streik for å tvinge NHO til å forbedre dagens innskuddspensjon.
Da pensjonsreformen ble vedtatt i 2007, var tanken at den skulle gjelde både for privat og offentlig sektor. Arbeidstakerne i stat og kommune satte seg imidlertid på bakbeina - og slik sitter de fortsatt. De er overbevist om at de vil komme dårligere ut om de aksepterer å gå over på innskuddspensjon. Det har de rett i. Kanskje en ny ordning som er på trappene der en kombinerer elementer fra ytelses- og innskuddspensjon, kan gi en løsning.
