På telttur i verden

I sommer satser vi imidlertid på noen late teltdager i skjærgården utenfor Fredrikstad. Bare været er godt, så er det et deilig liv.
Men teltturer i regnvær kan vi styre vår begeistring for. Når fire mennesker skal tilbringe tiden på innsiden av et klissvått firemannstelt, skal det noe til å holde humøret oppe. Da er det tross alt bedre å ha tak og vegger og god plass til å utfolde seg innendørs. Og etter noen dager i telt er det uansett deilig å komme i ordnede forhold.
Paulus sammenlikner vårt liv med en telttur i verden. Og som vi erfarer er ikke verden et sted der det bare er godvær. De fleste kjenner til både høststormer, vinterkulde og styrtregn i livet. Da er det ikke rart at teltet blir slitt etter hvert, og vi lengter etter mer solide bygninger.
«For vi vet at om vårt jordiske hus, vårt telt, rives ned, så har vi i himmelen en bygning som er av Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender,» skriver Paulus.
Noen blir så lei av campinglivet i verden at de forsøker å bygge mer permanente boliger her. Men Guds folk er kalt til å leve i telt, med løse teltplugger. Og selv den som forsøker å bygge sin himmelbolig på jorden, vil oppleve at den er forgjengelig. Kroppen vår holder bare en tid. Så dør vi. Men gjennom døden skapes det livet som ikke er forgjengelig. «Det dødelige skal bli oppslukt av livet,» skriver Paulus. Denne verden er skapt for camping. På den nye jorda er campinglivet over. Det er ikke rart mange gleder seg til det.

2 Kor 5,1-9