Ofre mer enn lovsang

«Eg skjønner ikke det der med ofring. Jeg så ordet sto på gudstjenestearket. ‘Ofring’ stod det og ikke mer. Jeg hadde mange fantasier om hva ofring kunne være for noe. Det er ikke et ord jeg bruker sånn til vanlig. Jeg blei nesten skuffa da jeg skjønte det handlet om å sende en pengepose rundt i benkene. Er det egentlig ofring? Og hvorfor gjør vi det i en gudstjeneste?»

Ord er vanskelige. Det er ord jeg er så vant til å bruke at jeg nesten ikke skjønner at ikke alle forstår ordet med en gang. Vi hadde en lang prat om dette i neste gruppesamling. Vi så på bønnen som brukes etter ofringen. «Av ditt eget gir vi deg tilbake». Vi har fått så mye - og det er en del av vår gudstjeneste at vi gir tilbake, sa jeg. Noen ganger kaller vi det et «takkeoffer.» Konfirmantene synes at med et sånt perspektiv var det utrolig lite som folk ofra.

Dagens tekst oppfordrer oss til stadig å bære fram for Gud vår lovprisning som offer. Det er ikke bare penger vi ofrer. Også vår takk og vår lovsang beskrives med det samme ordet. Tanken er den samme. Vi har fått så utrolig mye. Gjennom sang og tilbedelse uttrykker vi vår takknemlighet. Gud har skapt oss i sitt bilde. I hans øyne er hvert menneske av uendelig verdi. Gjennom Jesu død og oppstandelse har Gud vist at han alltid vil være nær oss. Tilgivelse og håp er rakt oss som gaver. Vi lever i en del av verden hvor vi har overflod på det meste av det vi trenger. Kanskje rart at vi ikke ofrer langt mer lovsang?