Noe ganske annet enn egnede bombemål
Våre nordiske forfedre trodde fullt og fast at den mann som falt i strid, fikk direkte adgang til festlighetene i Valhall. Når noen av deres etterkommere et par hundre år og en blodig kristning senere ofret livet på korstog til Jerusalem, var nok slike forestillinger fremdeles levende. Som de er det i dag, når selvmordsbombere med dødsforakt ofrer sine egne, og mange uskyldiges, liv.
Strid troens gode strid, og grip det evige liv! skrev Paulus for nesten to tusen år siden. Hvordan klinger egentlig en slik oppfordring høsten 2001, med all den usalige blanding av religion og terror vi har vært vitne til?
Krigsspråk er ikke alltid velegnet når man skal formidle fredens evangelium og kjærlighetens liv. Bildebruken kan komme til å skygge for budskapet, eller enda verre: fordreie det. Men akkurat her hvor Paulus styrker sin medarbeider Timoteus i troens kamp, skulle det ikke være noen grunn til å misforstå. Det handler riktignok om å jage, men etter noe ganske annet enn egnede bombemål: Jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, utholdenhet og tålsomhet.
Slike mål er det umulig å nå dersom midlene er urettferdige, dersom man forveksler gudsfrykt med dødsforakt og tror mer på menneskers maktbruk enn på den levende Gud. For det er Gud som har makten, ja, han er den salige og eneste mektige, kongenes konge og herrenes herre, den eneste som er udødelig og som bor i et lys dit ingen kan komme. Ham tilhører ære og evig makt!
Makten demonstrerte han gjennom Jesu kjærlighet, utholdenhet og tålsomhet midt i store lidelser. Dette var troens gode strid. Den førte til livet.
1 Tim 6,11-17
Bestill abonnement her
KJØP
