Navnet gir nærhet

Da jeg var barn ba mine foreldre en kveldsbønn før vi la oss. Vi kunne velge selv hvilken vi ville ha, og vi hadde litt forskjellige favoritter. Etter bønnen sa de «sov godt i Jesu navn». Jeg husker jeg likte de siste ordene enda bedre enn kveldsbønnen. Det var godt både å sovne og være våken med en slik hilsen.

Hellig navn

Under teologistudiet leste vi mye om bruken av Guds navn både i Det gamle og i Det nye testamente. Det var et privilegium å være et folk som kjente Guds navn. Å kjenne noens navn ga en egen nærhet og relasjon. Fortellingen om Moses og tornebusken har en egen plass i tekstene om Guds navn. Der åpenbarer Gud sitt navn som et ordspill over verbet for å være «Jeg er den jeg er» Si «jeg er» har sendt deg. På Jesu tid var Gudsnavnet så hellig at når en kom til konsonantene JHWH leste man av respekt for den veldige Guds navn heller adonaj som betyr «min herre» . Dette var så gjennomført at det har tatt forskerne adskillige krefter å prøve å bli enige om hvordan gudsnavnet skal vokaliseres. De fleste har landet på jahve.