Min mann døde etter selvmord. Nå frykter jeg dagen da barna flytter ut

Jeg ble enke for noen år siden, mens barna var i barneskolen. Min mann mistet livet til selvmord, og det har vært en utrolig tøff tid. I begynnelsen fikk vi noe hjelp fra kommunens kriseteam. Jeg har vært veldig engstelig for at det skulle skje noe med barna også – en skikkelig masete hønemor. Nå er de tre barna mine i tenårene. Den eldste skal starte studier neste år, og det er snakk om å flytte et stykke unna hjemmet. Det er så vanskelig for meg. Jeg gruer meg, og kjenner det som en stor klump i magen hver eneste dag. Det kan nesten beskrives som sorg. Sorg over at de skal flytte ut, ikke trenge meg mer – og at jeg for alvor blir helt alene i huset. Jeg er redd for fremtiden og hvordan den skal bli, men skjønner jo at jeg må gi slipp. Hvordan skal jeg takle dette, denne sorgen, uten at det går ut over barna?

Kjære deg,

Du beskriver godt det som må ha vært en svært krevende tid etter at din mann valgte å ta sitt eget liv. Du satt igjen med et stort tap både av ektefelle og far til barna dine. Du har sikkert mange ubesvarte spørsmål og har kjent fortvilelse over at han valgte å forlate deg og dere på den måten.