Min egen ondskap

Men nettopp dette gjør oss blinde for vår egen ondskap. Og den ondskapen som ikke erkjennes, har en tendens til å få utfolde seg desto friere. Svendsen beskriver de ulike former for ondskap. Så skriver han: «Vi har alle gjort noe ondt i en av de nevnte formene. De fleste av oss har bare gjort det i liten skala, men hver og en av oss kunne ha gjort det i stor skala. De onde er ikke bare ‘de andre’, men også ‘vi’.»

I Salme 139 i Det gamle testamentet møter vi en forfatter som bruker sterke ord om «de andre»; om deres lovløshet, svikefullhet og ugudelighet. Men han stopper ikke der. Salmen avsluttes med en bønn om selverkjennelse: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker! Se om jeg følger avguders vei, og led meg på evighetens vei!»

Ondskap ligger som en mulighet i hvert eneste menneske. Vi har alle til tider gitt etter for de destruktive kreftene vi bærer med oss. Ingen har derfor noen grunn til å hovere over andre. Vi har alle behov for tilgivelse.