Maleren på prekestolen
Vincent van Gogh lykkes ikke som teolog. Men han evnet å vrenge virkeligheten og vise skaperverket friskt og nytt.
Vincent van Gogh: Såmann med synkende sol, olje, 1888. Etter Jean-François Millet: Le Semeur.
Vincent van Gogh (1853–1890) ville som ung mann ikke bli maler, han ville bli prest og evangelist. Først 27 år gammel ble han kunstner. Da han hadde mislyktes i alt annet: som kunsthandler i Haag, London og Paris, som teologistudent i Amsterdam og som evangelist i Belgia.
Ja, van Gogh studerte teologi i Amsterdam. Men han måtte gi opp. Han fikk det ikke til. Men han ga ikke opp kallet. Fant en jobb som lekpredikant for fattige arbeidere langt ute på landet, i gruvedistriktene utenfor Brussel. Der ga han bort alt han eide, gikk tynt og fattigslig kledd midt på vinteren, bodde i et falleferdig skur av en hytte og sov på jordgulvet.
Han ville forkynne gledens evangelium for de nedbrutte, han oppsøkte de aller nederste og delte deres livsvilkår. En Kristus-lignende handling, fra ett synspunkt. Den reneste galskap fra et annet. Selv for misjonsselskapet ble det for mye. De ga ham sparken.
