Lysbakken sikrer surrogatbarna

Barneminister Audun Lysbakken (SV) vil sikre de juridiske rettighetene til surrogatibarn som har vært i Norge noen år, men som kom hit da lovverket hadde hull.
– Vi innfører en midlertidig forskrift for barn som kom til landet før 1. juli 2010, og som ikke har hatt rettigheter i henhold til barneloven. Barnas beste er hele tiden vår rettsnor, sier Lysbakken.
Departementet vil nå godta farskap for disse barna, hvis det er fastsatt ved dom eller administrativt vedtak av kompetent myndighet, som det heter i utkastet til forskrift. En annen forutsetning er at surrogatmors identitet er kjent.
– Dette rydder opp i de gamle sakene og fyller et tomrom i lovverket. Det skaper ikke presedens og er begrenset i tid. Men den nye ordningen formaliserer båndene mellom disse barna og deres sosiale foreldre, sier Lysbakken.

VERDIDEBATT: Hva mener du om at de aktuelle surrogatibarna nå får en godkjent far? Delta i debatten.

Begrenset ordning. Han presiserer at dette er en begrenset ordning og at den brede debatten om framtidens regler for surrogati må tas på et senere tidspunkt.
Departementet vet ikke hvor mange barn dette dreier seg, men Lysbakken oppfordrer alle familier med surrogatbarn fra denne perioden, til å ta kontakt med myndighetene. Trolig dreier seg om noen hundre barn.
Forskriftsendringene rokker ikke ved den norske forbudet mot surrogatmorskap. Men departementet er kjent med at nordmenn reiser til utlandet for å inngå avtaler om surrogatbarn i land der dette er lovlig.
Siden 2010 har det pågått et arbeid i flere departementer og etater for å klargjøre rettstilstanden på dette området. Det ble oppdaget tilfeller der morskap og farskap til barn født av surrogatmor i utlandet, er ført inn i folkeregisteret, men uten at de jurdiske forholdene under barneloven og adopsjonsloven har vært i orden.
Det er viktig at alle juridiske rettigheter er klarlagt med tanke på framtidige spørsmål knyttet til for eksempel arv og skilsmisse.