Lys

I min absolutt mest rebelske alder, hvor lovbud, påbud og forskrifter var ting man pr. definisjon skulle gjøre det helt motsatte av, la jeg (av alle ting!) min elsk på nettopp et vers fra denne uendelig lange salmen, som stort sett handler om å takke Gud for hans lov.

Midt i denne andre trassalder, hvor jeg nok var like lett å styre som en furten treåring, fordi enhver kommando helt forutsigbart ble overhørt eller hvis mulig, gjennomført stikk i strid med det kommandøren hadde ment, satt jeg og skrev av vers 105, med sirlig jenteskrift, bakpå bilder av Jesus med sørgmodig oppsyn og pastellfarget kappe. Der sto det: Kjære deg, jeg hilser deg med Salme 119, 105: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti». Klem Anne Grete.

På leirer og turer ble disse kortene både gitt og fått. Og gjerne lagt inn i bibler, så man fort kunne komme tilbake til utgangspunktet.