Luthers antisemittisme hadde dype kirkelige røtter
– Evangeliene er preget av en intern jødisk krangel som senere ble tolket antisemittisk, påpeker professor Halvor Moxnes.
9.-10. november, 1938: På bildet ser vi en gruppe mennesker stående utenfor en jødiskeid butikk i en tysk by etter Krystallnatten. De nazistiske herjingene førte til over 100 dødsfall, de fleste jøder og raserte over 1000 synagoger. I tillegg ble et stort antall butikker eid av jøder plyndret.
AP Photo / arkiv
– Martin Luther snakket om å brenne synagogene og bøkene, og om å kaste jødene ut av Tyskland, sier Gunnar Haaland, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
10. november 1483 var Martin Luthers fødselsdag. Spoler du 455 år frem i historien, kommer du til datoen for nazistenes grufulle herjinger med jødiske hjem og forretninger, kjent som «Krystallnatten». I dag holder HL-senteret et seminar med tittelen «Kirken og jødene – i skyggen av Martin Luther», som skal undersøke kirkens forhold til jødene opp gjennom historien. Gunnar Haaland skal foredra om antijødiske holdninger i preken og forkynnelse.
– Luther var et barn av sin tid og åpenbart antijødisk. Han var ikke antisemitt i moderne, rasebiologisk forstand, men sammenhengen og likheten mellom førmoderne og moderne jødehat er tydelig og viktig å være klar over, sier Haaland.
