Kyrie eleison

Det er så utrolig vakkert. Melodiøse og flerstemte kyriesanger klinger godt i store kirkerom skriver Paul Erik Wirgenes.

De siste tiårene har vi beriket vår egen kirkemusikalske tradisjon med kyriesanger fra Ukraina, Russland, Ghana, Taize og mange andre steder.

Jeg liker det velklingende og vakre. Jeg kjenner det godt med flerstemt sang i vakre rom med god akustikk.

Det var ikke skjønnhet de to blinde søkte da de i desperasjon og nød ropte ut sin fortvilelse. De ville bli hørt og sett av han folk kalte Guds Sønn. Mengden synes ikke deres rop var hverken velklingende eller vakkert. De reagerte slik folk ofte gjør når nøden blir for påtrengende og nærgående. De prøvde å få tiggerne til å tie.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP