Krig og uvisshet i Kina
Krig og uro i Kina gjorde at misjonærene stadig måtte flykte fra stridende parter. Likevel kjempet de for å holde arbeidet i gang etter beste evne, fordi det berørte mange lokalsamfunn dersom virksomheten stanset.
Morfar var alene i Kina i mange år fordi krigen blokkerte forbindelsen til Norge.
Privat
Helge Kjøllesdal, er misjonærbarn og tidligere sjefredaktør i Vårt Land. Dette er femte artikkel i en serie hvor han ser på norsk misjonsvirksomhet i lys av sine egne foreldres engasjement.
En novemberdag i 1935 kom det ilbud om at røde soldater som var under Maos kontroll var på vei mot Taowhalun i Hunan-provinsen. Misjonærene forberedte seg på flukt for ikke å risikere fangenskap som gisler eller det som verre var.
Antonie Hagen Torset, forteller i sin bok Liv og spenning i Kina som varat misjonærene i all hast skrev ut pasientene på sykehuset og betalte ut en månedslønn til de ansatte. Deretter fikk de med seg litt mat og klær og kom seg ned til elva der båter ventet på å få dem bort. Torset beretter at soldatene ble rasende da de oppdaget at utlendingene ikke lenger var på Taowhalun og tok opp jakten på dem. Heldigvis lette de i feil retning. Misjonærene berget seg ut av krisen og fikk tatt opp igjen arbeidet etter en tid.
