Kostbar fattigdomsbekjempelse gir resultat i Kina

– Kina har fått til mye, men veien er fortsatt lang og mange problemer gjenstår, sier Kina-forsker Fatoumata Diallo til TT.

Fremgangen fremstår som en ekstra sterk milepæl siden myndighetene presenterte den midt under koronapandemien, som har kastet millioner av mennesker ut i fattigdom andre steder i verden.

Men tidspunktet var ikke tilfeldig valgt. President Xi Jinpings kunngjøring kom samtidig med at Kinas kommunistparti i år feirer 100-årsjubileum og samtidig som folkekongressen i Kina la fram sin neste femårsplan for den videre økonomiske utviklingen.

Kampsak for president Xi Jinping

Xi har gjort fattigdomsbekjempelse til en av sine kampsaker etter at han overtok som landets øverste leder i 2012. I løpet av de åtte årene har landet, ifølge offisielle tall, løftet 98,99 millioner mennesker på landsbygda ut fra ekstrem fattigdom.

Ingen områder som kategoriseres som ekstremt fattige, finnes lenger. Dette er en fullstendig seier over fattigdom, het det da kunngjøringen fra Xi kom i forrige måned.

Han tilskrev fremgangen Kina som ettpartistat.

– Kommunistpartiets lederskap og Kinas sosialistiske system er den grunnleggende beskyttelsen mot risiko, utfordringer og vanskeligheter, sa Xi.

Forsker: Ta påstand med en klype salt

Reelle resultater er avgjørende hvis kommunistpartiet skal leve opp til løftet som det har gitt folket – at neste steg i utviklingen blir å utvikle landet til det partiet kaller et moderat velstående samfunn.

Kinas definisjon på fattigdomsgrense er satt på 2,25 amerikanske dollar per dag for folk bosatt på landsbygda. Det er noe høyere enn den globale fattigdomsgrensen som Verdensbanken har satt, som er på 1,90 dollar.

Men det hører med til saken at Kinas raske utvikling etter de store økonomiske reformene som startet i 1978, gjør at Verdensbanken allerede har plassert det i kategorien for land med høyere middelinntekt.

Denne kategorien baserer seg på en fattigdomsgrense på 5,50 dollar, altså mer enn dobbelt så mye som den Kina har brukt for landsbybeboerne.

– Påstanden om en utryddet fattigdom må tas med en klype salt. Mest korrekt er det å si at den ekstreme fattigdommen på landsbygda ikke er utryddet, men redusert, sier Fatoumata Diallo, som er tilknyttet det Stockholm-baserte Institutet för säkerhets- och utvecklingspolitik (ISDP).

Forskeren, som har studert Xis fattigdomsbekjempelse, mener imidlertid at det er ubestridt at det er blitt gjort store fremskritt.

Detaljert kartlegging på landsbygda

Hundretusener av tjenestemenn er blitt sendt ut til alle hjørner av den kinesiske landsbygda for å kartlegge situasjonen for hvert eneste individ og husholdning.

Informasjonen har blitt lagt inn i et sentralt system som siden er blitt brukt for å skreddersy støtte.

Dette arbeidet dreier seg blant annet om etablering av arbeidsplasser, industriell utvikling, lån, boligbygging, utdanning og velferdsprogrammer.

Myndighetene har også lagt stor vekt på kontroll av hvordan statlige bevilgninger brukes.

– Det har bidratt til bedret effektivitet og reduksjon i korrupsjon som har vært et stort problem tidligere, sier Diallo.

Millioner av kinesere er blitt flyttet

Hun viser også til at programmet ikke bare har blitt brukt til å bedre forholdene på landsbygda.

Det har også blitt brukt til å flytte millioner av mennesker fra de mest avsidesliggende områdene, til byer eller nybygde lokalsamfunn, påpeker forskeren.

Mange har latt seg lokke av bedre forhold på de nye stedene. Men det finnes også kritikk om bruk av tvang.

– Det er vanskelig å vite hvor mye motstand det finnes, ettersom staten er så rask til å slå ned protester, sier Diallo.

Uløste oppgaver venter

Et av spørsmålene er om staten får valuta for pengene. Statens regning for de åtte årene med fattigdomsbekjempelse har havnet på i overkant av 2.000 milliarder kroner, ifølge offisielle tall.

Totalbeløpet er trolig høyere enn det, hvis man for eksempel regner med utgifter til statlige bedrifter som bidrar med egne prosjekter.

Innsatsen må være bærekraftig på lang sikt for at landet skal få valuta for pengene, mener Diallo.

I årene som kommer, lover myndighetene ytterligere satsing for å sikre at landsbybefolkningen kan forsørge seg selv fullt ut, og dermed prøve å unngå å gjøre dem avhengig av kostbare jobbprogrammer.

En annen risiko er at fattigdommen ganske enkelt flyttes til byene hvis urbaniseringen fortsetter. Kinas stivbeinte registreringssystem gjør at det kan bli vanskelig for mange å få tilgang til velferdstiltak når de flyttes rundt.

– Regjeringen har enn så lenge ikke fokusert så mye på å sikre gode forhold der hvor menneskene flyttes, sier Diallo.