– Studenter i dag vil studere noe som gir dem en jobb hvor de kan utgjøre en forskjell og som gir dem mening, sier Rønnaug Tveit, avdelingsleder ved Sammen Karrieresenter.
Tveit har jobbet med karriereveiledning i over 20 år. Hun forteller at flere og flere studenter vil ta utdanninger som gir dem mulighet til å bidra til «det grønne skiftet».
Høsten 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Disse bærekraftsmålene inkluderer blant annet å sikre rent vann for alle og bevare liv – både på land og under bølgene. På landets universiteter og høyskoler blir det derfor desto viktigere å arbeide for å takle noen av disse alvorlige problemene verden nå står ovenfor.
---
Høyere utdanning
- Man søker seg til de fleste studier på samordnaopptak.no.
- Det er to søknadsfrister, 1. mars og 15. april.
- 1. mars var søknadsfrist for dem som søker Politihøgskolen, luftfartsfag ved UiT Norges arktiske universitet, om tidlig opptak, om særskilt vurdering, med realkompetanse.
- Alle andre søkere har søknadsfrist 15. april.
- Ved private skoler kan det være andre frister.
---
Tenker nytt
Tveit forteller at i alle sine år som karriereveileder har studentene hennes villet studere noe som kan «redde verden», og at det ofte er utdannelse innen bistand som har vært populært. De siste årene registrerer hun at flere studenter ser på utdannelser innen klima, bærekraft og fornybar energi.
– Hva legger studentene i begrepet «å redde verden»?
– Det mange studenter er opptatt av er hvordan deres studiene kan brukes, og hvilke muligheter det gir dem til å utgjøre denne forskjellen, sier Tveit.
– Tenker studentene for snevert når de vil «redde verden»?
– Snarere tvert imot, vil jeg si. De tenker gjerne lite konkret. Før var det mange som ville gå realfagsstudier fordi det ga dem muligheter i oljebransjen, men de siste årene har det vært langt færre jobber for nyutdannede i denne næringen. Da prøver studentene å finne hvordan de på andre måter kan bruke disse utdannelsene, forteller hun.
Tveit sier det er varierende jobbmuligheter innenfor ulike studieretningene som skal «redde verden».
– Erfaring er viktig. Engasjere seg i organisasjoner og studentforeninger. Det finnes organisasjoner man kan han en lignende frivillig jobb som den man ønsker seg når man har studert ferdig, sier Tveit.
Kultur- og samfunnsstudier kan blant annet være sosialantropologi, sosiologi, menneskerettigheter, fred og konfliktstudier, sammenliknende politikk, stats- og rettsvitenskap, religion og historie.
– Visste du at øyboerne i Stillehavet bidrar minst til den globale oppvarmingen, men kommer til å bli rammet hardest av klimaendringen, spør Edvard Hviding, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen (UiB), i en promovideo.
Gabriela Guzman Leifsen, som går første året på sosialantropologi-bacheloren ved UiB, forteller at studiet hennes handler om å forstå hvordan andre forstår verden.
– Det kan være alt fra folk som lever i samme samfunn som deg, til folk som lever helt andre steder i verden, og gjøre de andre synspunktene og perspektivene tilgjengelige. Verden oppleves på ulike måter, og det er viktige hensyn til når vi skal løse ulike problemer, sier hun.
Leifsen valgte å studere sosialantropologi fordi hun er interessert i å løfte frem flere perspektiver når verden omstiller seg for å løse klimakrisen.
– Man snakker mye om klima og aspektene ved naturkatastrofer, men glemmer kanskje at andre mennesker kan ha opplevelser av naturen som er annerledes enn det vi har i Norge. Vi ser på naturen som noe som er ute, mens andre steder er folk mer avhengige av den. Hvis man lever med det hele tiden har man en annen relasjon til det, sier hun.
– Klimakrisen har ikke én løsning
FNs bærekraftsmål blir sett på som en veileder for klimapolitikken i mange land. Det tror Leifsen kan by på utfordringer enkelte steder.
– En del antropologer er kritiske til bærekraftsmålene – ikke til formålene med dem, men det at de er så universelle og at det kun er én løsning på hvordan man skal gjøre ting. Sånn sett er det jo viktig med antropologer som kan være med å perspektivene målene litt, forklarer hun.
Som ferdig utdannet sosialantropolog er det flere ulike retninger man kan gå. Noen underviser i faget på videregående og ungdomsskoler, andre driver organisasjonsarbeid, forsker eller jobber internasjonalt.
Bachelorgrad i freds- og konfliktstudier har også fokus å forstå verden fra ulike perspektiver. Ulike fagdisipliner kombineres som statsvitenskap, historie, jus, økonomi, kulturstudier og sikkerhetsstudier, og gir i tillegg mulighet for internasjonal erfaring gjennom utveksling og studieturer til Tanzania og Midtøsten.
FN har anslått at to tredjedeler av verdens befolkning kommer til å bo i byer innen 2050, og for hvert år blir vi 80 millioner flere mennesker på kloden. Da trengs det gode fagfolk som evner å analysere risiko og utvikle byer med fokus på sikkerhet, mener Odd Einar Olsen, professor ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging ved Universitet i Stavanger (UiS).
Byplanlegging er en tverrfaglig utdanning og består av både design, teknologi, økonomi, historie og kultur.
– Byplanlegging har mye å si for det sosiale i byen: Om man har kort vei mellom jobb og hjem, og adgangen til det man trenger for å ha et godt liv, som butikker og helsetjenester. Det er også viktig med tanke på sosiale ulikheter, at man tenker på hvilke type bygninger som bygges ulike steder for å få mer balanse og variasjon i bydelene, sier Per Gunnar Røe, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo (UiO).
Flere studier – masse jobb
Til høsten starter UiS opp en helt ny bachelorgrad i byplanlegging med en tverrfaglig kombinasjon av samfunnsfag og teknologi.
– Vi tilbyr en krysning mellom samfunns- og ingeniørfag. Jeg tror det vil bidra til at studentene får en bredere forståelse for hva både byplanlegging og samfunnssikkerhet dreier seg om, sier Olsen.
By- og samfunnsutvikling tar for seg en rekke samfunnsmessige utfordringer, og det er flere studier som legger til rette for det. Samfunnsgeografi, byplanlegging, samfunnssikkerhet, bygg- og veiingeniør og landskapsarkitektur er blant noen.
Professorene forteller at en utdanning innen samfunnsplanlegging blir stadig mer etterspurt, og at de fleste får jobb kort til etter endt utdanning.
– Urbanisering, konsekvenser av klimaendringer og et sterkere fokus på samfunnssikkerhet vil bidra til å øke dette behovet enda mer i fremtiden, sier Olsen.
– Ernæringsstudiet er jo en utdanning med fokus på utvikling av folkehelse, forbedring av kosthold og forebygging av sykdommer. Og det som er med mat og helse, eller mat i forhold til helse, er at det er livsnødvendig, forteller Marie Elise Storlien, ernæringsfysiolog ved Frisk Uten Sukker.
Storlien har mastergrad i ernæring fra Universitetet i Bergen (UiB). I dag jobber hun med forebygging av sykdommer.
– Mat er den viktigste påvirkningsfaktoren for hvordan sykdommer forløper seg. Det er interessant at vi i dag vil øke tallet for BMI på grunn av at en stor del av befolkningen er økende i vekt, når vi samtidig produserer mer og mer produkter, istedenfor å bruke de rene råvarene vi har i naturen, sier hun.
Norge er det landet i Norden med mest overvekt og fedme. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet har 75 prosent av menn og 60 prosent av kvinner enten overvekt eller fedme.
I 2019 startet Helsedirektoratet arbeidet med å oppdatere de nordiske ernæringsanbefalingene. I en rapport om utviklingen av norske spisevaner legger Helsedirektoratet til grunn dårlig kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død.
– Norge trenger folk som meg
For å bli klinisk ernæringsfysiolog (KEF) må man ha en mastergrad i faget. Det vil si at kliniske ernæringsfysiologer er beskyttet med tittel og har en autorisasjon fra myndighetene for å kunne kalle seg KEF. Denne autorisasjonen kan man få ved UiO eller UiB, eller ved å konvertere en utenlandsk grad.
– Det er ikke enkelt å få fast jobb som KEF. Man jobber gjerne i vikariater over lang tid. Men verden går fremover, og med en overvektsstatistikk på over 70 prosent, mye livsstilssykdom og mageplager så trenger Norge folk som meg, sier ernæringsfysiolog Helge Andreas Felberg til utdanning.no.
Det jobber KEF-er blant annet i matvareindustrien, på opplysningskontorene, i idrettssektoren, i Helsedirektoratet, med utvikling av kosttilskudd og sondeernæringsprodukter, i tillegg til på sykehus, kommunene og i private klinikker. I dag er de mangel på kliniske ernæringsfysiologer, og helsesektoren jobber stadig for å få inn flere.
Det som før var tidkrevende og manuelle prosesser, er i dag effektivisert ved hjelp av teknologi. Det kommer tydelig frem når en hel verden har sittet på hjemmekontor i et år og, og det fortsatt går an å kommunisere og opprettholde drift.
Ingeniører Uten Grenser (IUG), en ideell organisasjon for ingeniører, jobber med teknologi og ingeniørkompetanse for en bærekraftig og rettferdig verden. De har blant annet installert solcellepanel på en skole før døve barn for at de skulle ha strøm til lys.
– Når man er døv kan man ikke snakke sammen hvis ikke det er lyst, forteller Marianne Nilsen Sturmair, daglig leder i IUG.
Hun sier organisasjonen jobber mot flere av bærekraftsmålene på én gang.
– På den måten jobber vi for bærekraftsmål nummer fire, om god utdanning. Det inngår i det femte målet om likestillingen mellom kjønn, som igjen inngår i mål nummer ti: Mindre ulikhet. Og alle disse er viktige for det første målet om å utrydde fattigdom. Så gjennom ulik teknologi har man mulighet til å påvirke på mange måter.
Utdanning innen teknologi er generelt ettertraktet i arbeidsmarkedet. Teknologistudenter jobber med alt fra IKT og IT, til veibygging til forskning og utvikling.
Utvikle kreftbehandling
Sofie Snipstad studerte nanoteknologi på NTNU, og beskriver det som et tverrfaglig studie som kombinerer både fysikk, kjemi og biologi. Hun sier studiet går ut på å designe materialer, systemer og komponenter med unike egenskaper som åpner opp for framstilling av produkter med nye kvaliteter – alt fra diagnostikk og mer effektive medisiner, til ny og bedre elektronikk eller fornybar energi.
– Nanoteknologi er et fremtidsrettet studium som gir jobbmuligheter i alt fra forskning til industri. Man lærer seg å løse både små og store problemer sammen med andre, og får også et stort nettverk av fremtidige kollegaer og samarbeidspartnere, sier Snipstad.
Tall fra kreftregisteret viser at én av tre nordmenn vil få kreft i løpet av livet. Snipstad skrev masteroppgave om bruk av nanopartikler i kreftbehandling, og fortsatte på doktorgrad i biofysikk. I dag jobber hun på laboratorier med kreftceller og mus, og flere ulike former for medisinsk avbildning.
– Jeg synes det er spennende å kunne kombinere ny teknologi med medisin. Hverdagen min er variert og spennende, og jeg jobber mye med å designe og planlegge eksperimenter som kan gi oss svar på de spørsmålene vi lurer på, forteller hun.
Studiebarometeret
NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har en årlig nasjonal studentundersøkelse om studiekvalitet. Undersøkelsen dekker alle norske universiteter og høyskoler, og totalt inngår 1700 studieprogrammer.
På studiebarometeret.no ligger resultatene for disse undersøkelsene. I 2020 fikk 16 studieretninger full score. (Se video for NOKUTs gjennomgang av det siste studiebarometeret).
