– Vi må lykkes med det samme for natur som vi gjør for å motvirke klimaendringene: Å snu finansstrømmene til selskaper til lavere fotavtrykk og bedre løsninger, sier Jan Erik Saugestad, konserndirektør for kapitalforvaltning i Storebrand.
Storebrand er Norges største private kapitalforvalter med over 900 milliarder kroner investert i selskaper verden over. Storebrand har fått plass høyt opp på flere rangeringer over verdens mest bærekraftige selskaper.
Storebrand jobber sammen med flere andre aktører for å lage et internasjonalt rammeverk for å vurdere hvilken påvirkning selskaper har på natur, og hvor avhengig selskapet er av dagens biologiske mangfold.
– Spørsmålet er om vi klarer å mobilisere raskt nok til at de økonomiske konsekvensene av tap av natur ikke rammer oss for hardt, sier Saugestad.
Denne uken sendte Storebrand sammen med WWF Verdens naturfond et brev til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. Der kommer de med flere oppfordringer i forkant av forhandlinger om en ny naturavtale i FN-regi som skal vedtas på et møte i Kunming i Kina senere i år.
Vi liker å si: «We have to put the eco back to the economy». Vi må sørge for å få «øko» inn i økonomien.
— Jan Erik Saugestad, konserndirektør for kapitalforvaltning, Storebrand
[ Debatt om naturavtale på Stortinget: – Vil regjeringen sette en pris på å bygge ned natur? ]
Tålegrense
Ifølge beregninger gjort av forsikringsselskapet Swiss Re er 55 prosent verdens BNP avhengig av biodiversitet og velfungerende økosystemer.
– For næringsliv og industri har bruk av naturressurser bidratt til virksomheten og inntekter gjennom mange år. Tror du det gjør det vanskeligere å ta inn over seg at naturen har en tålegrense for hvor hardt den brukes?
– Vi har jo passert tålegrensen, om vi for eksempel ser på antall arter som er utryddet. Det er ikke tvil om at måten vi driver næringslivet på i dag og forvalter naturressursene, ikke er bærekraftig. Det kreves en endring, sier Saugestad.
Han viser til at bestandene av ville dyr siden 1970-tallet har falt med over 60 prosent. Over halvparten av verdens tropiske skoger er ødelagt siden 1960-tallet. En tredel av verdens jordsmonn er degradert og 90 prosent av verdens fiskebestander er overbeskattet eller fullt utnyttet.
– Det har vært gjort en god jobb med å sette klimarisiko på agendaen. Både selskaper, myndigheter og investorer jobber nå sammen for å løse klimakrisen. Å forstå sammenhengen mellom natur og biologisk mangfold og økonomiske konsekvenser, er mer komplekst og man har ikke like godt innsyn. Det er en viktig jobb å gjøre å få dette inn på agendaen i den politiske debatten, for selskapene og hos investorene, sier Saugestad.
[ Teolog Jan-Olav Henriksen: – Vi fratar barna våre muligheten til å erfare natur ]
---
FNs naturavtale
- I 2021 skal verdens ledere forhandle frem en ny «Parisavtale» for naturen. Avtalen skal vedtas i Kunming i Kina senere i år.
- FNs naturpanel IPBES beskrev i en oppsummerende rapport i 2019 den akselererende naturkrisen og hvilke følger den har. Rapporten Global Biodiversity Outlook 5 (GBO5, 2020) konstaterte at landene samlet sett har mislykkes med å nå de 20 målene (Aichi-målene) som ble satt i 2010 for å bevare klodens biologiske mangfold.
- I september 2020 samlet verdens ledere til FNs toppmøte om biomangfold. Statsledere fra mer enn 65land ga sin tilslutning til Leaders’ Pledge for Nature, der de reversere tapet av biologisk mangfold innen 2030 og sikre en bærekraftig utvikling.
---
Brev til Rotevatn
WWF og Storebrand skriver i brevet at den voksende naturkrisen har store økonomiske virkninger allered, og at de vil bli større jo lenger tid som går før verdenssamfunnet evner å snu det globale naturtapet.
Norge har satt som ambisjon at den kommende naturavtalen skal bli like viktig for naturen som Paris-avtalen er blitt for klimaet. I Paris-avtalen heter det at landene skal «gjøre finansstrømmene forenlige med en bane mot lavutslippsutvikling og klimarobust utvikling».
WWF og Storebrand mener at et lignende tydelig finansmål må inn i den kommende naturavtalen, og at Norge bør ta en aktiv rolle for å få det til.
«Norge er i god posisjon til å lede an i et arbeid for å innlemme disse eller tilsvarende formuleringer i naturavtalen. Vi har stor kapitalrikelighet, med de muligheter og det ansvar som følger med, og vi har betydelig kompetanse knyttet til arbeidet med bærekraftig finansforvaltning, både offentlig og privat», heter det i brevet.
[ 70 statsledere lover å løse naturkrise ]
Task Force
Storebrand arbeider også sammen med flere internasjonale aktører om å lage et rammeverk som selskaper kan bruke til å rapportere på ødeleggelse og avhengighet av natur. En slik rapportering skal bidra til et finanssystem som kanaliserer investeringer i retning av økonomisk virksomhet som beskytter naturen bedre. Rammeverket blir lansert senere i år og kalles Task Force on Nature Related Financial Disclosures (TNFD). WWF og Storebrand mener at naturlig kapital som fruktbar jord, rennende vann, pollinering, klima som gir stabile vintre og begrenser ekstremvær og opprettholder menneskelivet, kan gi stor uttelling framover.
Saugestad i Storebrand understreker at for å klare å snu pengestrømmene, er det en forutsetning å avdekke risiko og muligheter. Det krever god informasjon og et godt beslutningsgrunnlag. Videre har politikken et stort ansvar for å sette reguleringer og rammebetingelser slik at det lønner seg for selskaper å være bærekraftige.
– Å sette en pris på frie ressurser er en veldig viktig oppgave myndighetene har, sier han.
Storebrand mener også at regjeringen bør sette ned et naturrisikoutvalg tilsvarende ekspertutvalget som regjeringen ba vurdere klimarelaterte risikofaktorer og hvordan de kunne påvirke norsk økonomi. Utvalget ble ledet av siviløkonom Martin Skancke, og rapporten fra utvalget ble lagt fram i desember 2018.
– Hva er din oppfordring til regjeringen og Stortinget?
– Vi liker å si: «We have to put the eco back to the economy». Vi må sørge for å få «øko» inn i økonomien, sier Saugestad.
