Astma-flyktning baner neppe vei for ny flyktningjus. Men dette kan gjøres for dem

«En astmatisk mann fra Bangladesh skal være verdens første til å få status som miljøflyktning», meldte NRK nylig. FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø, David Boyd, sier ifølge NRK at han aldri før har hørt om at noen har fått opphold på grunn av forurensning. Boyd tror den franske domstolens avgjørelse vil skape presedens for lignende saker i framtida i Frankrike, og være en avgjørelse som domstoler verden over vil skjele til.

Men advokaten til den 40-årige mannen uttrykker at selv om han håper at saken vil få regjeringer og domstoler til å vurdere miljøspørsmål mer systematisk, erkjenner han at «vi fortsatt er et langt stykke fra å skape presendens og en reell status som klimaflyktning i Frankrike». Dette sier advokat Ludovic Rivière ifølge nettstedet Climate Refugees.

Det er så vanskelig å få forhandlet fram noe globalt. Hvis du trenger hjelp og beskyttelse nå, er det lettere å prøve å finne løsninger på regionalt nivå.

—  Nina Birkeland, seniorrådgiver for klima og flukt i Flyktninghjelpen

Astma og søvnapné

Mannen, som ønsker å være anonym, kom til Frankrike i 2011 fordi han fryktet forfølgelse i hjemlandet. I 2015 fikk han midlertidig oppholdstillatelse i Frankrike på grunnlag av at han hadde alvorlig astma og søvnapné. To år senere mente leger at mannen kunne få nødvendig behandling i hjemlandet, og at han kunne forlate Frankrike.

Saken ble anket. En domstol i Bordeaux viste i januar i år til at stor luftforurensning i Bangladesh gjør at mannen kan dø hvis han må reise tilbake. Domstolen la vekt på at pusteproblemene gjør at mannen trenger utstyr som han får tilgang til i Frankrike, men ikke i Bangladesh.

[ Minst 143 millioner mennesker kan flykte fra klimaherjinger ]

Fare for liv og helse

Jusprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen stiller spørsmål ved om mannen kan kalles verdens første klimaflyktning.

– Det er sammenhengen mellom helse og klima som gjør at mannen får opphold. Det er vanskelig å si om denne dommen vil få så stor betydning, sier Einarsen.

Han understreker avgjørelsen ikke betyr at klimaendring er vurdert som en beskyttelsesgrunn i Flyktningkonvensjonen.

– Under menneskerettsvernet må det i praksis gis opphold når det dreier seg om alvorlige helseproblemer der det kan stå om livet, sier Einarsen.

Må finne andre løsninger

Nina Birkeland er også kritisk til at mannen blir kalt «verdens første miljøflyktning». Seniorrådgiveren for klima og flukt i Flyktninghjelpen viser til en sak i 2015 der en familie på fire fra øystaten Kiribati ønsket opphold i New Zealand. Den ble omtalt som første gang noen ble anerkjent som klimaflyktninger i juridisk forstand.

Familien mente at livene deres ville stå i fare på grunn av klimaendringer på Kiribati. De fikk opphold, men ikke på grunn av klimafare. Høyesterett understreket at familien ikke var å forstå som klimaflyktninger og ikke falt inn under flyktningkonvensjonen, ifølge en oppsummering hos Library of Congress.

FNs generalsekretær António Guterres har uttalt at klimaendringer nå er en nøkkelfaktor som forsterker alt som tvinger mennesker til å flytte fra der de bor. «De fleste vil bli værende i sitt eget land og bli internt fordrevne. Men hvis de krysser en grense, blir de ikke regnet som flyktninger. Disse personene er ikke i realiteten migranter, fordi de ikke flyttet frivillig. Som tvungent fordrevne som ikke er dekket av reglene for å beskytte flyktninger, befinner de seg i et lovmessig tomrom», har Guterres uttalt ifølge Climate Refugees.

Leter etter andre løsninger

Selv om Birkeland også mener at det må gjøres mer for verdens klimaflyktninger, har hun liten tro på at veien å gå å er å utvide Flyktningkonvensjonen til å omfatte flukt på grunn av miljø og klima. Vilkåret for å ha beskyttelsesbehov etter konvensjonen er at man blir forfulgt.

– Skulle man prøve å åpne opp konvensjonen for flukt på grunn av klima og miljø, vil det ta lang tid å bli enige, hvis det i det hele tatt er mulig. Det vil gjøre konvensjonen svakere og gi flyktninger mindre beskyttelse, sier Birkeland.

Klimaflyktninger har vært diskutert i forhandlinger om Paris-avtalen, men har ifølge Birkeland havnet i en del av avtalen der det er lite penger og makt.

Flyktninghjelpen ser etter andre måter å prøve hjelpe de som har behov for flytte på grunn av klimaendringer, og jobber blant annet for fri bevegelse i regioner, gjennom avtaler i Øst-Afrika og Sentral-Amerika. Da kan mennesker uten å søke asyl bevege seg på tvers av regionen.

---

Flykter fra klimaendring

• Rundt 24 millioner mennesker flyktet i 2019 på grunn av klima og naturkatastrofer, ifølge Internal Displacement Monitoring Centre. Det er tre ganger mer enn antallet mennesker som flyktet på grunn av krig og konflikt.
• Flyktningkonvensjonen fra 1951 ble utarbeidet av FN i kjølvannet av andre verdenskrig. Ødeleggelsene etter krigen var enorme, og millioner av mennesker var på flukt. Det fantes ikke et godt system for å ivareta menneskerettighetene til flyktninger.
• Målet var å definere flyktningers rettigheter, og at landene skulle forplikte seg til å følge dem.

---