Klima

Jurist sjokkert over dommen i Klimasøksmålet

DOM: Høyesterett mener staten ikke brøt Grunnlovens miljøparagraf da de åpnet for oljeleting i Barentshavet sørøst i 2016. Staten ble frifunnet på alle punkter. Det betyr i praksis at vi er fratatt rettigheter til et trygt miljø, mener jurist.

Tirsdag morgen falt dommen i klimasøksmålet i Høyesterett. Retten forkastet anken fra saksøkerne i Natur og Ungdom og Greenpeace, som tapte søksmålet.

Høyesterett mener enstemmig at tildelingen av oljelisenser i Barentshavet i 2016 ikke er brudd på Grunnlovens miljøparagraf eller Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

De viser til at staten har innført flere klimatiltak og klimamål, og at det er tilstrekkelig til at de ikke har forsømt sin plikt etter miljøparagrafen. Staten ble frikjent på alle punkter

Tapte tidligere delseiere

Jurist Marius Gulbranson Nordby har fulgt saken tett gjennom alle instanser, og har blant annet skrevet over 20 kommentarer og holdt 70 foredrag om klimasøksmålet.

– Dommen er dypt sjokkerende. Dette er kanskje det verst tenkelig utfallet fordi folket har blitt fratolket en rettighet, sier han til Vårt Land.

Et viktig spørsmål i saken har vært om paragraf 112 gir individuelle rettigheter til et trygt miljø som kan prøves for retten. Både tingretten og lagmannsretten mente dette, selv om saksøkerne tapte også der.

– Den store delseieren for miljøorganisasjonene som sa noe om at staten må respektere våre rettigheter er fullstendig borte i Høyesterett, sier Nordby.

Høyesterett mener miljøparagrafen først og fremst gir Stortinget og regjeringen plikter, og at individuelle rettigheter må tillegges mindre vekt enn pliktene. De mener individuelle rettigheter bare kan prøves når Stortinget «grovt har tilsidesatt sine plikter», og at terskelen derfor er svært høy. Samtlige dommere var enige om dette.

– Det betyr at det gjelder i ekstremt få tilfeller, kanskje ingen. Det er en teoretisk mulighet for å bruke 112 som en rettighetsbestemmelser. I praksis har du og jeg mistet våre rettigheter til et trygt miljø og klima, sier Nordby.

---

Klimasøksmålet:

  • Natur og Ungdom og Greenpeace har saksøkt staten for å bryte Grunnlovens miljøparagraf 112 ved å åpne for oljeleting i deler av Barentshavet.
  • Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon støtter søksmålet.
  • Utvinningstillatelsene fra juni 2016, 23. konsesjonsrunde, er grunnlaget for saken. Det ble gitt ti tillatelser, tre av dem i Barentshavet sørøst, som fram til 2013 var stengt for oljevirksomhet.
  • 23. konsesjonsrunde var den første tildelingen av oljelisenser siden Norge ratifiserte Parisavtalen, avtalen som forplikter oss til å holde global oppvarming godt under to grader.

---

– Sier alt om Norge som klimanasjon

Juristen hadde ikke ventet seg en seier for saksøkerne, men han hadde ikke trodd at staten skulle få så stort gjennomslag som de fikk. Han mener dommen er i strid med utviklingen i internasjonal miljørett, hvor lignende søksmål har vunnet fram blant annet i Nederland og England.

Nordby mener dommen sier alt om Norge som klimanasjon.

– Jeg synes det gir uttrykk for en nesten ubegripelig feighet. Dette er et land som nekter å se seg selv i speilet, som fortsetter å tro at vi kan kjøpe kvoter for å komme oss ut av den totale kollapsen som er på vei. En hel årstid har forsvunnet. Det har regnet i hele desember. Klimaendringene er over oss allerede, og vi nekter å ta det innover oss.

«Grunnlovens paragraf 112 er død»

Flere jurister reagerer på dommen. Hans Marthinussen er jussprofessor ved Universitetet i Bergen. Han mener paragrafen klart gir individuelle rettigheter, og at Høyesterett har tolket seg bort fra det som står i grunnlovsbestemmelsen.

«Dette er helt krise på domstolsprøvingen. Høyesterett er mer konservative enn selv jeg hadde trodd. Grunnloven § 112 er død», skriver han på Twitter.

Han mener klimadommen kommer til å stå som et svart punkt i historiebøkene.

Dommen er dypt sjokkerende

—  Marius Gulbranson Nordby

Vurderer å anke

Selv om staten ble felt på alle punkter, tok fire av dommerne tok dissens på ett punkt. Mindretallet mente det hadde skjedd saksbehandlingsfeil da Barentshavet sørøst ble åpnet i 2013. De mente konsekvensene av klimagassutslipp burde vært utredet. Det mente ikke flertallet.

Saksøkerne er glad for at det var noe dissens, men er i det hele svært skuffet over Høyesteretts dom.

– Det er skummelt og absurd at vår rett til et levelig miljø ikke kan brukes til å stoppe det mest miljøskadelige Norge gjør. Flertallet i Høyesterett har sviktet totalt i å vise sin uavhengighet av statlig forvaltning, og hopper frekt bukk over at forskerne sier at klimaet ikke tåler mer olje, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge i en pressemelding.

Greenpeace og Natur og Ungdom vurderer å anke til den Europeiske menneskerettighetsdomstolen.

---

Miljøparagrafen

  • I Grunnlovens miljøparagraf står det blant annet:
  • «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten»
  • «Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Klima