Svenska kyrkan har satt seg mål om å bli klimanøytral innen 2030, det vil si å få utslippene så langt ned som mulig og enten kjøpe klimakvoter eller på andre måter bidra til å få ned utslipp andre steder, slik at nettoen blir null. Den norske kirke har ikke satt et lignende mål foreløpig. Men hva synes kirkevergen i Trondheim og lederen for kirkelig fellesråd i Oslo om å sette et slikt mål for hele Den norske kirke?
Kjell Inge Nordgård forteller at Trondheim kirkelige fellesråd har gjort flere tiltak for å redusere utslipp og klimafotavtrykk, men at han som kirkeverge ikke har noen målinger på hva det utgjør. Eksempler er å bruke elbil i tjenesten, legge til rette for elsykkel, mer klimavennlig fyringsanlegg på krematoriet, gjenvinning av bioavfall på gravplassene, tetting av varmelekkasjer i kirkebygg og nettbasert styring av varmen i byggene.
– Vi er opptatt av miljø og grønnsatsing, sier Nordgård.
Gå sammen
Han er mer skeptisk til om miljøsertifisering gjennom Miljøfyrtårn som Kirkerådet legger til rette for, er verd innsatsen. Nordgård mener det både er veldig formelt og har en kostnad.
– Jeg tror vårt fellesråd vil se på det å sette et mål om å bli klimanøytral som en hjelp og konkretisering, og til å ha et tydeligere forhold til våre egne klimautslipp, sier han.
Kirkevergen i Trondheim mener også at det er viktig å sette noen hårete mål når radikale endringer skal til.
– Da kan vi sette i gang tankene og spørre: Hvordan får vi til disse endringene? Vi kan gå sammen fra mange hold og få til en økning av kunnskap, og også finne ut hvordan vi kan måle resultatene, sier han.
Styre varmen
Jostein Vevatne er leder for Kirkelig fellesråd i Oslo. Han drømmer om at kirker i Norge blir verdensledende i å være klimavennlige i bygg og anlegg. Han viser til at bare ved å få systemer som styrer varmen i kirkene på en optimal måte, kan utslippene reduseres med 40 prosent. Energibruk er den største utfordringen, og ifølge Vevatne har fellesrådet i Oslo et stort arbeid foran seg for å tilpasse oppvarmingen bedre til aktiviteten. I tillegg jobbes det for å ta i bruk mer solenergi og bergvarme til oppvarming og redusere varmetap gjennom etterisolering og bedre vinduer.
– Her ligger et enormt potensial for å hente ut store gevinster, sier Vevatne.
Han ønsker midler til å ansette folk i menigheter og sentralt som jobber med klima og miljø. I Oslo jobbes det også med samkjøpsavtaler med kommunen som tar hensyn til miljø, og med egen praksis ved anskaffelser.
LES OGSÅ:
• Med denne planen skal Svenska kyrkan ha null utslipp om ti år. Vanskelig i Norge, mener Kirkerådet
• Sommerfeldt mener Den norske kirke kan sette mål om klimanøytralitet: – Vi har fortsatt tid
• Klimaopprop fra 63 teologer: «Troen på den treenige Gud forplikter oss til kamp for kloden»
---
Fakta:
---