Nordmenn likt med Saudi-Arabia i klimaskepsis

«Klimaet endrer seg, og menneskelig aktivitet er i hovedsak årsaken». Blant indere er det 71 prosent som mener utsagnet best beskriver deres syn. Andelen er lavest i Norge og Saudi Arabia: 35 prosent.

Legger vi til de som vil si at klimaendringene er delvis menneskeskapte, er andelen i Norge oppe i 83 prosent, og India 94 prosent som mener at klimaendringene er hovedsakelig eller delvis menneskeskapte. Tallene kommer fram i en spørreundersøkelse som forskningsgruppen YouGov gjorde i juli blant 30.000 mennesker i 28 land.

I den andre enden av de norske svarene sier 8 prosent at klimaendringene slett ikke er menneskeskapte og 2 prosent at klimaendringer ikke skjer. Seks prosent lander på «vet ikke».

Til NRKs «Politisk kvarter» fredag sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) at han ikke vil bruke tid til å diskutere om klimaendringene skjer eller er menneskeskapte, selv om han er klar over at det er ganske mange i Norge som ikke tror det.

– Jeg vil ikke bruke tid til å diskutere om jorda er flat eller ikke, forklarte Rotevatn.

Han møtte til debatt mot Knut Amundsen, som 7. februar startet Facebook-gruppen «Folkeopprøret mot klimaendringer», som fredag hadde over 120.000 medlemmer.

Alltid sinte

Valgforsker Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger mener at klima- og miljøministeren gjerne kan si at han ikke vil diskutere spørsmålet.

– Dette er noe annet enn bompengeopprøret. Debatten er vunnet. Få politikere innen det brede sentrum vil ta en annen holdning enn at vi er ferdige med å diskutere om det skjer en endring av klimaet som sannsynligvis henger sammen med CO2, og som vi må gjøre noe med, sier han.

Tuastad beskriver bompengeopprøret som et sosialt opprør som handlet om manglende miljøentusiasme og økonomiske forhold. Opprøret mot «klimahysteri» er mer «en reaksjonær reaksjon på det grønne skiftet».

– Robert Kennedy sa at det er 15 prosent av befolkningen som alltid er sinte. Men det er en betydelig større andel av befolkningen som ikke er så moderne som bysyklistene, der de fleste likevel aksepterer at det bør komme et skifte. Hvis man blant 80-90 prosent av befolkningen har klart å skape forståelse for at endringer må til, vil jeg si at man har lyktes ganske godt, sier Tuastad.

Han synes det er interessant at land som Kina og India har så entydig høye andeler av befolkningen som mener at klimaendringene skyldes menneskelig aktivitet.

– I hjemlig debatt blir de jo ofte vist til, men også i de landene er det altså en befolking som innser at det er et poeng med handling, sier Tuastad.

Stortingsvalget

– Amundsen sa at hans gruppe vil mobilisere fram mot stortingsvalget i 2021. Kan det få merkbare utslag?

– Det tror jeg ikke. Dette folkeopprøret kan kanskje flytte noen velgere til Frp fra Ap og Høyre. Men denne politiske posisjonen har allerede et politisk uttrykk i Frp.

Men Tuastad synes det er interessant at opprøret har vokst så raskt og allerede er i debatt med klima- og miljøministeren.

– Det er et nytt fenomen. Denne gruppen har ikke så sterke argumenter når det hevder at FNs klimapanel ikke tror på seg selv. De blir likevel en politisk kraft via de sosiale mediene.

Arrogant

– Er det bra å få debatten?

– Det er bra at synspunkter kommer fram og blir diskutert. Men det er ikke bra om politiske bråkmakere uten en sak får dominere den politiske debatten, sier Tuastad.

Han legger til at han med dette uttrykker en typisk arrogant akademikerholdning, og viser til at det er to syn på hvordan offentligheten skal fungere. Det ene går ut på at offentligheten skal diskutere viktige ting. Det andre synet er at offentligheten skal romme det som kommer opp av debatter.

– Er det lurt av statsråden å sammenligne med diskusjonen om «jorden er flat»?

– Det er arrogant, og det kan ha en kostnad å si det. Men hvis folk ikke har en sak og ikke gode argumenter, må de tåle å høre det, sier Tuastad.

LES MER:
Vårt Land: Aksjonsgrupper skaper lite konstruktiv ­klimadebatt

[ Nytt klimamål: Regjeringen vil kutte utslipp med minst 50 prosent innen 2030 ]

[ Billigste tiltak for å kutte norske klimautslipp: Å innføre avgift på rødt kjøtt ]

---

Menneskenes rolle

• YouGov fikk 30.000 mennesker i 28 land til å si hvilket utsagn som best beskrev deres syn (norske svar i parentes):
• Klimaet endrer seg og menneskelig aktivitet er i hovedsak årsaken (35 prosent)
• Klimaet endrer seg og menneskelig aktivitet er delvis årsaken, sammen med andre faktorer (48 prosent)
• Klimaet endrer seg, men menneskelig aktivitet er ikke årsaken (8 prosent)
• Klimaet endrer seg ikke (2 prosent)
• Vet ikke (6 prosent)

---