Klima

Dette blir viktige klima- og miljøsaker i 2020

Året framfor oss blir gjennombruddet for elektrisk transport, mener Marius Holm i miljøstiftelsen Zero. Og norske politikere skal avgjøre grensene for oljeutvinning i Barentshavet.

Det som preget 2019 innen klima og miljø, er oppvåkningen, men også motreaksjonene, mener Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet. Hun er spent på om det vil fortsette, og også prege 2020.

– Klimaendringene er i ferd med å bli tydelige, og forskning viser at dette går fort og haster. Det skremmer vettet av politikere og folk, og da går noen til frontalangrep på forskningen i stedet, sier hun.

Naturavtale

Verdens to store møtepunkter i 2020 blir klimatoppmøtet i Glasgow i Skottland i november, og et møte i Kunming i Kina der målet er å bli enige om en naturavtale. Å få verden på et sunnere spor handler ikke bare om klimagasser, men også om bruken av landområder og naturens ressurser. Etter at FNs naturpanel la fram en stor statusrapport i 2019, skal verdens ledere forhandle fram en plan også for naturen.

Klimatoppmøtet i Glasgow blir det store møtet som skal følge opp Paris-avtalen, og der landene skal presentere skjerpede løfter inn mot 2030 sammenlignet med det de kunne love i 2015.

– Utviklingen opp mot klimatoppmøtet i de store landene Kina, EU, USA og Australia blir viktig, understreker Esmark.

Oljedebatt og klimakur

Hjemme i Norge kan det bli debatt om oljeutvinning i Barentshavet, mener Erlend Hermansen, seniorforsker i klimaforskningssenteret CICERO. Regjeringen skal komme med en stortingsmelding som er en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet.

– Spørsmålet om iskanten vil i praksis handle om hvor grensa skal gå mellom hvor Norge tillater petroleumsaktivitet og ikke, sier Hermansen.

Han tror det blir debatt om hvilke datasett og fakta som skal legges til grunn. Hvilke fakta man ønsker å bruke, handler om hva man mener om norsk oljepolitikk.

Esmark i Naturvernforbundet mener Norge må ta beslutningen i 2020 om å stoppe med å dele ut letelisenser, og lage en plan for å bremse ned og fase ut petroleumsproduksjonen.

– Det er ingen vei utenom. Dette gjør vondt. Det er velferden vår, pengene i statsbudsjettet. Det er klart det blir uenigheter politisk om dette, sier hun.

Sol, vind og batterier

Marius Holm, daglig leder for miljøstiftelsen Zero, understreker at det som alle i næringslivet følger med argusøyne for tiden, er tre nøkkelteknologier: sol, vind og batterier.

– Pris- og markedsutvikling for de tre løsningene er det som kommer til å bety mest for om vi får utslippene ned, sier Holm.

Han mener at utfallet av klimatoppmøtet i Madrid før jul som mange uttrykte stor skuffelse over, ikke ville hatt like stor effekt som den teknologiske utviklingen kommer til å ha, også om utfallet hadde blitt maksimalt bra sett fra klima- og miljøståsted.

– 2020 blir antagelig det store gjennombruddet for elektrisk transport. Modellutvalget eksploderer, prisene faller, sier Holm.

Han synes det er vanskelig å bedømme 2019 som miljøår.

– Prisnedgangen på fornybar energi har fortsatt, men det har vært mye turbulens i markedet på grunn av endringer i politikken i Kina.

Kina planlegger storstilt utbygging av kullkraft, og sørger for at verdens utslipp fra fossil energi går opp, selv om utslippene samlet for alle andre land for første gang er på vei ned.

Bli klimanøytrale

I norsk politikk synes Holm i Zero at det ikke har skjedd mye i 2019, bortsett fra at Norge landet på å inngå avtale med EU om felles mål for sektorene som ligger utenfor kvotehandel: transport, jordbruk, bygg og anlegg. Rapporten Klimakur 2030 skal komme tidlig i 2020, og peke på hvordan utslippene i disse sektorene kan tas ned med opptil halvparten fra 2005-nivå.

I løpet av året skal også Norge melde inn sine nye, forsterkede klimamål i tråd med Paris-avtalen.

– Regjeringen ønsker at EU forsterker sine ambisjoner til 55 prosent kutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Prosesser i EU tyder på at de går i den retningen, sier Erland Hermansen i CICERI.

Norge har et mål om å bli et klimanøytralt land innen 2030, men CICERO-forskeren understreker at det vil være avhengig av kvotehandel.

– Landene klarte ikke å bli enige om internasjonal kvotehandel i Madrid, så i Glasgow neste år vil de også prøve å lande såkalte fleksible mekanismer. Det vil være av stor betydning i Norge. Derfor blir 2020 et spennende år for Norge på den måten også, sier Hermansen.

Superstjerne

CICERO-forskeren synes i likhet med Esmark at økt polarisering preget 2019, for eksempel motstanden mot bompenger. Han synes det blir interessant å følge med på om polariseringen fortsetter.

Engasjementet fra sivilsamfunnet med klimabrøl og klimastreiker stod fram som noe ingen visste ville bli så framtredende.

– Det unge klimaengasjementet med Greta Thunberg i spissen, og det hun har klart å trekke opp av debatt, har vært oppsiktsvekkende. Det var litt oppmerksomhet rundt henne under klimatoppmøtet i 2018, i 2019 ble hun en superstjerne i klimaarbeidet, sier Hermansen.

LES MER OM KLIMA:

· Kommentar: «Vi trengte en jente som ser verden i svart-hvitt. I 2019 var Greta Thunberg utfordreren i eventyret om Keiserens nye klær»

· Lyspunkt i et dramatisk år: Her er 25 positive nyheter

· Kronikk: «Min generasjon skapte det norske oljeeventyret. Samtidig medvirket vi til en global naturkatastrofe.»

· EU-landene enige om klimanøytralitet innen 2050 – gjør unntak for Polen

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Klima