Klima

Mer ekstremt klima forverrer global sult

Analyse: Verden er ikke i rute til å nå målet om å utrydde sult innen 2030. Klimaendringer er en viktig årsak til at mangeårig nedgang i antall underernærte har snudd de siste tre årene.

Bilde 1 av 2

Innen 2030 skal verden «utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring». Dette er mål nummer to på listen av 17 hovedmål verdenssamfunnet ble enige om under FNs hovedforsamling i New York høsten 2015. Kun ambisjonen om å utrydde fattigdom er plassert foran.

Tre år senere ligger løftet an til å bli brutalt brutt. Det viser årets statusrapport om matsikkerhet og ernæring fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO).

LES MER: Store forskjeller bekymrer

Bryter positiv trend

Ifølge FN-rapporten var 821 millioner mennesker kronisk underernærte ved årsskiftet, opp fra 804 millioner ett år tidligere. Dermed har en langvarig positiv trend med færre sultende i verden fått en negativ knekk.

Kurven flatet ut og snudde paradoksalt nok i 2015, året verdenssamfunnet ble enige om FNs bærekraftsmål for 2030. Siden har antallet sultende økt med 36 millioner, slik at det nå er like mange underernærte i verden som i 2010.

Selv om ett av ni mennesker i verden gikk sultne til sengs i fjor, er det likevel en kraftig bedring siden 1990, da mer enn en dobbel så stor andel var kronisk underernærte.

LES MER: Søreide satser på næring

Afrika rammes hardest

Antall underernærte øker særlig i Sør-Amerika og de fleste regioner i Afrika, men på høyst ulike nivåer. I Sør-Amerika går hver tjuende person sulten, mens hver femte afrikaner er underernært, noe som utgjør rundt 256 millioner mennesker.

Dermed går utviklingen i Afrika sør for Sahara dramatisk feil vei, med nesten like stor andel sultende i dag som i 2005. Bare siden 2010 har andelen kronisk underernærte i denne regionen faktisk økt fra 21,7 prosent til 23,2 prosent.

Hvorfor er den positive trenden brutt, i en verden der det er nok mat til å mette alle? Det handler om flere faktorer, som vedvarende ustabilitet i konfliktfylte regioner, samt økonomisk stagnasjon som har rammet fredeligere regioner og svekket matvaresikkerheten.

LES MER: Konflikt forverrer sult

Mer ekstremvær i verden

Men det handler også om hyppigere forekomst av dramatiske klimahendelser som tørke og flom. Antallet ekstreme klimarelaterte katastrofer, som ekstreme hetebølger, tørke, flommer og stormer har doblet seg på verdensbasis i perioden 1990–2016.

Dette rammer produktiviteten i jordsbruket direkte, med konsekvenser som matvaremangel, prisøkning og inntektstap som særlig svekker fattige menneskers tilgang til mat.

Økte gjennomsnittstemperaturer slår ekstra hardt ut i allerede varme og klimasårbare regioner der fattigdom er utbredt. Når det blir flere dager med svært høye temperaturer, og de varmeste dagene blir anda varmere, synker produktiviteten og avlingene, mens dødeligheten øker.

LES MER: Åtte trender som truer

Tørkeproblemer rammer Afrika

19 av de 27 landene som siden 2005 har hatt økt forekomst av sult som sammenfaller med alvorlige tørkeproblemer, er afrikanske.

På verdensbasis er det også langt større antall og andel sultne i land som er sterkt utsatt for ekstremt klima (se faktaboks).

Mens Norge har avlingsskadeordninger og krisepakker til å kompensere bønder for mye av tapene etter årets ekstreme tørkesommer, blir den tørkerammede afrikanske bonden tvunget til å slakte buskap og spise av såkornet for å overleve.

Dobbel tragedie

Barna rammes hardest. Ett av fem barn under fem år, over 150 millioner, får ikke i seg nok næring til å vokse og utvikle seg som de skal. Dette er dobbelt tragisk, fordi god ernæring er avgjørende for å holde seg frisk, få utnytte av skolegang og dermed oppnå en bærekraftig utvikling med økt velstand i framtiden.

Feilernæring gir seg også utslag i økende sykelig overvekt både blant voksne og barn. Nærmere to milliarder mennesker er overvektige, der USA leder an i en negativ utvikling.

Men også 38 millioner barn anslås å være sykelig overvektige, hvorav nærmere halvparten i Asia og en fjerdedel i Afrika.

LES MER: Sjø krympet 90 prosent

Sult brukes som våpen

Ifølge Redd Barna kan nærmere 600.000 barn risikere å dø innen utgangen av året, dersom hjelpetilbudene ikke trappes opp fra dagens nivå. Det tilsvarer at ett barn vil dø hvert minutt resten av året.

– Det store bildet er en drastisk økning i antallet barn som risikerer å dø som følge av sultrelaterte problemer. Å bruke utsulting som våpen i krig er i ferd med å bli den nye normalen, med ødeleggende konsekvenser for barn, sier Redd Barnas direktør Kevin Watkins.

Samtidig advarer Flyktninghjelpen mot givertretthet når verdens humanitære kriser skal finansieres: Flere organisasjoner ser seg derfor tvunget til å legge ned hjelpeprogrammer i Kenya, Tanzania og Uganda, der to millioner mennesker er på flukt.

Krig og konflikt forverrer

I en fersk artikkel i det medisinske prestisjetidsskriftet The Lancet, har flere forskere foretatt en grundig analyse av dødsfall blant barn i afrikanske land mellom 1995 og 2015. Deres anslag er at i denne 20-årsperioden døde fem millioner barn under fem år som følge av krig og konflikt.

Disse barna døde hovedsakelig som indirekte følger av krig og konflikt, av ikke-dødelige sykdommer som kunne vært behandlet dersom barna hadde normal tilgang til rent vann og grunnleggende helsetjenester. Det utgjør rundt sju prosent av alle barnedødsfallene på kontinentet i perioden.

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Klima