Klima

Kirken kjemper for klima

Den norske kirke får kritikk for å være for politisk i klimasaken. Det hindrer ikke kirken fra å løfte fram klimasaken på Arendalsuka. – Vi er nødt til å være den etiske, noen ganger ubehagelige røsten, sier biskop.

Norges nasjonale klimamål må oppskaleres fra det nåværende målet om 40 prosent utslippskutt innen 2030 til minst 53 prosent, ifølge Kirkens Nødhjelps ferske rapport, «Norway’s Fair Share», som ble lagt frem på Arendalsuka tirsdag.

Globalt og lokalt

Av alle partiene og organisasjonene som er til stede i Arendal denne uka, er Den norske kirke en av dem som tar disse tallene alvorligst. Hele fem av kirkens arrangementer denne uka handler om klima og miljø.

– Kirken har alltid tenkt globalt og handlet lokalt. Spørsmålet om klimarettferdighet trenger den moralske støtten kirken kan gi, mener Ingeborg Midttømme, biskop i Møre.

Mandag deltok hun på debattmøte om klima og miljø sammen med blant annet Norsk Tjenestemannslag og Framtiden i våre hender. Debatten tok for seg hva fagbevegelsen, miljøbevegelsen og kirken må bidra med i den rettferdige omstillingen i Norge. Senere beskrev Knut Hallen, daglig leder i Samarbeid menighet og misjon, dette samarbeidet som «den nye treenigheten».

– Vi er ikke bare treenighet, men en firkløver siden vi også har forskermiljøet med oss på laget. Til sammen representerer vi folk flest og en innsikt på så mange områder. Vi har et ansvar for å gjøre politikerne våre så gode og modige at de kan ta valg som blir gode for oss på lang sikt, utdyper Midttømme.

LES OGSÅ: – Kirken har endelig skjønt hvordan lobbyisme fungerer

Politisk kirke?

Under debatten om rettferdig omstilling ble det også stilt spørsmål ved kirkens engasjement i klimadebatten. Det ble ikke lagt skjul på at når kirken engasjerer seg i politiske saker har det en tendens til å bli mye motbør ellers i samfunnet.

– Kirken har alltid vært politisk og alltid gitt stemme til de svakeste. Vi er nødt til å være den etiske, noen ganger ubehagelige røsten, mener Midttømme.

Stefan Heggelund fra Høyre deltok i politikerduell på samme debatt. I Vårt Land tidligere i sommer kritiserte han kirken for å være for venstrevridd, blant annet i forbindelse med kirkens uttalte motstand mot oljeutredning og klimakvotesystemet. I Arendal hadde pipa imidlertid fått en litt annen lyd.

– Som aktivt medlem i Den norske kirke gjør det virkelig inntrykk når jeg hører det biskopen sier her. Jeg mener det er umulig å være kristen og ikke være politisk engasjert. Det jeg kritiserte tidligere i sommer var at spesifikke politiske ordninger er blitt fremmet i liturgien. Vi kan være enige om kampen, men vi er ikke enige om verktøyene, understrekte Heggelund.

LES OGSÅ: Mener ny religion kan få fart på klimasaken

– Feil

Espen Barth Eide fra Arbeiderpartiet svarte med å skryte av det lange samarbeidet mellom arbeiderbevegelsen og de kirkelige organisasjonene, og syntes biskopen avgrenset det politiske engasjementet helt riktig. Også Høyres Stefan Heggelund er positiv til klimasamarbeid mellom kirken og andre aktører, men at det er uheldig om kirkens engasjement blir for tett knyttet til venstre- eller høyresiden i virkemiddelbruken.

– Både venstresiden og høyresiden anerkjenner at klimaendringene representerer store utfordringer for vårt samfunn. Men at kirken går inn og tydelig tar en side om enkelte virkemidler blir feil. For det første fordi man da kan komme i skade for å forkaste gode løsninger, og for det andre fordi troende på høyresiden kan oppleve det som om deres verdisyn og tilnærming til løsninger på klimaendringene er mindre gode og feil i en kristen kontekst. Det vil både kirken og samfunnet tape på lang sikt, sier Heggelund.

Bør kirken engasjere seg i klimadebatten? Vi spurte folk på Arendalsuka.

LES OGSÅ: Prester henter fram kirkebønn om godt og tjenlig vær

Tro på forandring

Tirsdag kveld ble det holdt enda en klimadebatt på kirkeskipet, denne gangen om klimarettferdighet, hva som må til for å stanse klimaendringene og hvordan trosbaserte aktører er forandringsaktører.

– Kirken og religionen har ofte blitt sett på som definisjonsmakt for hva som er den rette moral, og ofte har rollen vært å si hva man ikke skal. Men den moralske utfordringen i klimaspørsmålet nå er ikke så mye hva man ikke skal, men hva man kan. Det er så mange som forteller oss hva problemet er, men utfordringen er å finne ut hva vi kan gjøre, sier Olav Fykse Tveit, generalsekretær i Kirkenes Verdensråd.

Han mener trosbaserte aktører her har en unik mulighet.

– Fordi vi tror på Gud så tror vi at forandringer er mulig. Vi tror at det ansvaret Gud har gitt oss og med hans hjelp så kan vi forandre verden.

Verdibærer

Selv om kirken ikke er noe parti på Stortinget, er den ikke en nøytral arena, ifølge Tveit.

– Derfor er det viktig å snakke om hvordan vi skal bygge opp en bevissthet rundt den enkelte – så kan det kanaliseres i ulike politiske miljø. Men kirken bør ikke gi uttrykk for hvilket parti man bør stemme på, det vil skygge for selve poenget.

Han understreker at klimasaken ikke bør være en sak for kun ett parti, men alle.

– Her er det ikke nok med et vedtak i Stortinget eller en Paris-avtale, det må også gjennomføres. Da må alt fra fagbevegelser til finansnæring være med i prosessen – og ikke minst også verdibærerne som kirken.

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima