Framtidsfesten

ESSAY: Hva er det som vil endre samfunnet mest de neste 10–30 årene – uten at vi har en ordentlig, offentlig diskusjon om det?

Mitt svar er: Utviklingen i bioteknologi, robotikk, informasjonsteknologi og nanoteknologi.

Ting skjer så fort at de fleste av oss gir opp å følge med og føler oss dumme­ når vi prøver å diskutere det. Vi greier kanskje å få med oss enkelte tema som eggdonasjon eller kunstig intelligens som erstatter arbeidsplasser. Men farten på nye teknologiske gjennombrudd bare øker, og enda viktigere: de forskjellige teknologiene smelter sammen. For hva betyr det at hjernens tanker kan styre elektromagnetiske signaler inn i en computer? Eller at informasjon fra internett kan lagres biologisk i DNA og omvendt?

LES OGSÅ: Teknologi og følelser

Katapult

Jeg har satt av tre år for å skrive en bok om dette, og har besøkt miljøer, mennesker og møteplasser i mange land. Og en av de mest intense fant jeg noen hundre meter fra Oslo Sentralstasjon: «Katapult Future Fest», en festival over tre maidager med 650 deltakere fra alle kontinenter.

Møteplassen er noen trekantede hus som ser ut som tørkestativer for klippfisk. De ligger klemt mellom bilveier og cruisebåter i Bjørvika, med utsikt til Operaen.

Brønnøysundregisteret

Når vi ankommer får vi utdelt forskjellige farger på deltakerkortene. De røde er «Start-Ups», de som er i gang med et nytt teknologiprosjekt. De blå er ­investorer, som har penger som de vil skal bli til mer penger. Disse to utgjør kjernen – de har egne stevnemøter hvor penger møter ideer.

Resten, røkla (gul farge), prøver vel å hente ideer til etablerte arbeidsplasser. Et par deltakere smiler litt forlegent til meg når jeg spør hvor de kommer fra. De svarer «NAV» og «Brønnøysundregisteret» og er raske med å fortelle hvordan deres kjedelige organisasjoner prøver å fornye seg. Alle kan vi forsyne oss fra 98 presentasjoner om det siste i teknologi.­ Hver framføring varer maksimalt 20 minutter – det er slutt på tiden da skoletimene varte 45 minutter.

LES OGSÅ: Håper ny forskning kan føre til kunstige blodceller

Ødelegge

Katapult handler om å endre verden til det bedre. Plakater­ med FNs 17 bærekraftmål er satt opp ved siden av tavler med «Start Ups». Det er de store spørsmålene som skal løses med ny teknologi og friske penger: klima, fattigdom, Alzheimer, flyktningers identitet, havforurensing, utdanning.

Men å «endre» er et for svakt ord. «Disrupt» er det nye kodeordet. Det kan oversettes med å radbrekke, forstyrre, ødelegge. Noe må ødelegges for at det gode skal seire. Jamie Arbib fra analysebyrået ReThinkX forteller at elektriske biler forstyrrer lite. Fortsatt vil det være like mange ­biler og veier som eies av de samme folka. Men når vi får selvkjørende elektriske­ biler kommer radbrekningen av det gamle. Da kan bilfirma som Uber kjøre døgnet rundt med samme bil og tilby radikalt billigere transport – kanskje gratis mot ­reklame? Arbib spår at bilsalget i USA vil falle med 70 prosent innen 2030, og 30 prosent nedgang i oljebruk: Bilprodusenter, oljeindustri og byplanlegging vil radbrekkes.

Jeg har noen kritiske spørsmål til Arbibs analyse. Men dette er ikke stedet for kritikk. Da jeg var i kontakt med en av arrangørene noen ­måneder før festivalen spurte jeg hvem som kunne bidra. «Hvem som helst», sa han. Så studerte han meg litt nøyere og la til: «Men vi vil bare ha positive bidrag, løsninger – ikke kritikk.»

Halleluja

Det er en høy wow-faktor her. Presentasjoner bejubles som fantastiske, fenomenale og flotte. Folk blir bedt om å brøle høyt om de liker noe, og innimellom blir vi bedt om å gi en «high five» til de rundt oss. (For uinnvidde: Det betyr å klaske håndflatene mot en annen med hendene holdt i skulderhøyde. Altså en noe mer høylytt variant av fredshilsen i en gudstjeneste.)

Men som det heter: «Det er ikke nok å si halleluja, man må gjøre det også.» Og det gjør disse folka. Om vi tenker et drøyt tiår tilbake: Hva har for eksempel plattformselskaper som er bygd på internett og smart­telefoner begynt å radbrekke? Papir­aviser (Google, Facebook), hotell­drift (AirBnB), taxier (Uber), musikkindustrien (Youtube, Spotify), videosalg og filmindustri (Netflix), bokhandel (Amazon). Og andre står for tur: ­kolonialhandel, bankvesen, bolig­meglere.

Denne radbrekkingen gjør Jon Bauge litt nervøs. Han arbeider for PwC, verdens største nettverk av ­revisorer og rådgivere. De er hoved­sponsor for festivalen. Jeg spør hvorfor. «Det er ikke veldedighet», sier han. «Vi vet at mye kan forandre seg radikalt på fem–ti år. Vi kan fort tape i den teknologiske utviklingen. Vi må følge med og dette er et sted der det nye kommer opp.»

LES OGSÅ: Til paradis med teknologi – transhumanismen er religionenes nye konkurrent

En alpinstjerne

Tharald Nustad som er en av initiativtagerne til ­Katapult har også begrenset sans for veldedighet. Han har arvet deler av formuen til boligbyggeren Selvaag. Men han vil ikke holde seg til den gamle metoden der du drev forretning for seg og ga til gode formål på siden.

«Det er falskt å lage en motsetning mellom å endre verden til det bedre­ og å tjene penger», sier han. «Jeg mener business er de som beveger seg raskt og skaper mest endringer. Vi står for ‘impact investment’. Vi vil investere i noe som gir mer penger samtidig som det endrer verden til det bedre.»

Jeg blir overrasket over hvor mange­ deltakere på festivalen som går rundt med blå deltakerkort og er investorer. En av dem er alpiniststjernen Aksel Lund Svindal. Han forteller meg at han tenker på å investere i noe klesutstyr – ikke akkurat originalt for norske idrettsstjerner. «Men klesbransjen driver med så mye dritt», sier han, «så jeg tenker noen her kan gi gode tips til at det blir bedre.»

Fredsepidemi

I arbeidet med å forstå teknologiutviklingen har jeg opplevd en god dose med festivaler og konferanser. Om jeg nå skal kaste en terning for Katapult Future Fest, så får den ikke en sekser, men er bedre enn omtrent alle andre.

For det første er det den eneste jeg har vært på med like mange kvinner som menn både på scenen og i salen. Det normale på teknologikonferanser er mer enn 80 prosent menn. Dessuten er det lett å føle seg hjemme her. Stemningen er vårglad og kul, men likevel seriøs. Folk tar seg en badstue, hopper i vannet og snakker i neste øyeblikk om klodens viktigste utfordringer.

Så er det noen grunnleggende holdninger som skiller seg fra andre møteplasser. Deltakerne ble spurt om hva som er det viktigste i utdanningen. De svarte ikke teknologi, men at elever lærer seg empati. «Framtiden er human» er parolen som dekker et helt klippfisktak.

En av foredragsholderne Patricia Marquez har startet et fredsuniversitet i USA. Hun fortalte om hvordan folk latterliggjorde den første økonomi­utdanningen på Harvard i 1908. Du kan ikke lære bort økonomisk ledelse, sa de da. Noen sier det samme nå om fred. Men økonomiutdanning spredte seg epidemisk over hele verden. Patricias drøm er at det samme skal skje med fredsutdanning.

Ingen maktkritikk

Teknologikonferansene jeg har vært på har vært ekstremt rasjonelle. Tall og konsekvenser og harde fakta opp og ned i mente. Det er slitsomt. Det kompenseres ofte med fest og alkohol etterpå. Hele teknologi-konferansefeltet synes å være sultefôret på kultur, fellessang, kunst, poesi, musikk eller stillhet. Musikken på Katapult foregår mest bankende i bakgrunnen. Det visuelt vakre er mer til stede i blomster og plakater. En morgen spør møtelederen hvor mange som mediterer. De aller fleste rekker opp en hånd. Så leder han oss med lav stemme inn i en enkel, nøytral variant av avslapping. Det var deilig.

Men en ting savner jeg her: Diskusjon om makten. Hvem og hva får penger og myndighet til å styre den teknologiske revolusjonen?

Ta nå visjonen om selvkjørende elektriske biler. Det er en søt drøm for en naturverner. Det gjør kjøring sikrere og mer effektiv. Luften vil bli renere, og store arealer kan gjenerobres av planter, dyr og mennesker. Men slik den ble presentert på Katapult var den en naiv drøm, og dermed farlig.

For hvem har makten og styringen i dette? De første investeringene og de store konkurransene for selvkjørende biler ble gjort av det amerikanske militære. Hvorfor? Jo, teknologien kan brukes til å lage autonome drapsroboter. Militæret står for omlag en tredel av teknologi­forskningen i verden, og de leder an i de avgjørende gjennombruddene. Det viktigste i smart-telefonen din ble født i militært finansierte prosjekter: Internett, GPS, talestyring, touchscreen. Nå dreier det seg om det som kalles den tredje revolusjon innen krig­føring. Etter kruttet og atombomben kommer kunstig intelligens som styrer drapsroboter. President Putin har sagt at den som er ledende i kunstig intelligens vil herske over kloden.

Monopolene

Den andre faktoren er de superrike selskapene. Verdens fem rikeste selskap i markedsverdi har monopolisert en fellestjeneste i digital kommunikasjon: Søkemotor (Google), sosialt vennemedium (Face­book), e-salg (Amazon), operativ-system (Microsoft) – og Apple, som dog har en mer rettferdig konkurranse på «hardware». Bare et par kinesiske selskap synes å kunne­ ­utfordre dem. På bare ti år har vi fått historiens største opphopning av ­kapital. Dette har ført til ekstreme­ forskjeller hvor en håndfull rike menn eier like mye som halvparten av verdens befolkning.

Hva om selvkjørende biler med digital kartkontroll blir brukt av ett selskap for å få kontroll over de fleste transportsystemer i verden? Det vil være langt mer påtrengende enn når Google grabbet kontrollen over internett. Blir det Google en gang til, som har fått rett til å teste ut «smart city» i Toronto? Eller SoftBank, verdens største teknologi-investeringsfond, med arabisk kapital. De har allerede kjøpt seg inn i bilfirmaer som Uber og Grab og en rekke relevante teknologiselskaper.

LES OGSÅ: Reagerer på sorg-teknologi

Forbedre maskinen

Spørsmålet om konsentrasjonen av penger og makt, og om væpning av kunstig intelligens blir bare berørt i bisetninger på Katapult. Og det er ikke noe bedre på de andre teknologikonferanser jeg har oppsøkt de siste årene.

Ta for eksempel en traust ingeniørkonferanse som den årlige robotikk-konferansen til IEEE i Singapore 2017. 2.500 robot-ingeniører presenterte de seneste framskritt. Jeg spurte konsekvent alle jeg møtte om hva oppfinnelsene deres vil føre til i samfunnet. Bare et fåtall hadde et svar. Nå hadde jeg ikke ventet at de ville vite hva det faktisk vil føre til på sikt. Det vet jo ingen. Men jeg hadde forventet noen tanker om problemer de vil løse i verden, slik som her på Katapult. Men nei, for de fleste handlet det bare om noe som skal bli bedre inne i en maskin.

Hva med etikk-konferanser? Jeg har vært på noen i Norge og andre land. Biokjemiker og etikkprofessor Roger Strand i Bergen har vært på langt flere. Han sier: «Moralfilosofer tror på et skille mellom fakta og verdier. Først skal fakta etableres, så skal verdier anvendes. Men det finnes ikke noe stabilt faktagrunnlag, og etikere er ikke gode til å analysere makten som står for endringene.»

Silicon Valley

Så har vi Silicon Valley-typen som for eksempel «AI Summit» i San Francisco. Jeg var der i fjor høst. De annonserte løsningen på de fleste problemer i verden med kunstig intelligens. Men de snakket ikke om egen makt eller om kunstig intelligens ville ta over makt fra mennesket. De var opptatt av å selge.

Katapult Future Fest hadde hentet de fleste bidragsyterne fra Silicon Valley og Singularity University, som er en slags «religiøs» avdeling i sin tro på den fullstendige forandring av verden. Ida Faldbakken som er hjertet i organiseringen av Katapult ønsker å markere forskjellen: Der Silicon Valley pusher sin markedsandel, og lederne i Singularity-bevegelsen pusher sin egen udødelighet, er Katapult mer utadrettet, uegennyttig og uanstrengt. Rumman Chowdury, som med sin plass i toppledelsen i Accenture er den med mest makt her, advarte på festivalen mot «bare å tenke på dollar og omdømme» og om «faren for kontroll og manipulasjon».

Og for en sær minoritet av journalister og samfunnsforskere som er betalt for å kritisere, så anbefales å tenke på hva kritikeren Karl Marx sa: «Hittil har filosofer vært opptatt av å fortolke verden, det som er viktig er å forandre den». Katapult-nettverket er et frodig og viktig ledd i bevegelsen som kan endre verden til det bedre, i hvert fall om de klarer å sprøyte en dose maktkritikk inn i all teknologioptimismen.