Bilkjøring spiser opp miljøgevinst

Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Denne uken publiserte de den endelige oversikten over hvor mye Norge slapp ut av klimagasser i fjor.

Tallenes tale er tydelige: Pilene for norske utslipp totalt stadig peker oppover. Det gjelder også begge sektorene Norge har sagt at vi skal kutte mest i – landbruk og transport.

– Riktignok blir det solgt flere lavutslippsbiler, som er bra. Problemet er at vi kjøper stadig nye biler, og kjører stadig mer, sier Harald Throne-Holst, forbruks- og teknologiforsker ved Statens Institutt for forbruksforskning.

LES OGSÅ: Landbruks-Norge lover lavere klimautslipp

Bil er blitt «buzz»

Nettopp bilutslippene har vært det store politiske buzz-temaet under de siste måneders forhandlinger om statsbudsjettet. Frps ultimatum og Venstres motstand mot den såkalte bilpakken utløste nesten regjeringskrise under statsbudsjettsforhandlingene.

Å få til utslippskutt på transport har vært viktig spesielt fordi Norge gjennom en EU-avtale er forpliktet til å kutte 40 prosent av transportutslippene innen 2030.

Enigheten landet på tiltak som skal få utslipp fra vei ned, med dyrere bensin og diesel og Venstres innkjempede krav om 20 prosent biodrivstoff på tanken.

LES OGSÅ: Denne gruppen er mest materialistisk

Kjørte 594 millioner kilometer mer – bare fra ifjor

Men frem til nå har likevel ikke mer miljøvennlig bilteknologi fått de totale bilutslippene ned. For samtidig som salget av elbiler mer enn doblet seg mellom 2013 og 2015 og produksjonsutslippene per bil minsker, bruker også nordmenn bilen mer:

• I 2015 kjørte vi til sammen 594 millioner kilometer enn året før. Det tilsvarer en økning i kjørte kilometer på 1,8 prosent

• De totale klimagassutslippene fra veitrafikk gikk opp med 0,3 prosent i fjor. Siden 2005 har de økt med 7 prosent

• Sammenlignet med EU har veksten i personbiltrafikken vært mer enn 3 ganger større i Norge siden 2000

LES OGSÅ: Klimasøksmål verden over kan gi dominoeffekt

Forsker: Dette er ingen teknologisk «fix»

– Noe av problemet er nok at vi lener oss tilbake og tenker at teknologiske fremskritt skal løse dette, sier forbruksforsker Throne-Holst.

Han kobler dette til en teknologioptimisme der «vi tenker at vi kan fikse dette bare vi utvikler miljøvennlig nok teknologi».

– Terskelen for å bruke bil er blitt noe lavere, og det er en del av de korte kjøreturene som øker, sier han.

LES OGSÅ: Svartfredagen setter markant miljøavtrykk

Også forsker Aud Tennøy ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) tror teknologioptimisme kan være et hinder for å gjøre de grepene som trengs for å få transportutslippene ned.

Hun sier at selv om prismekanismer som avgifter og bompenger er med på å påvirke folks atferd, betyr endringer i måten vi bygger på og organiserer transportalternativer mest.

– Ta arealutvikling som eksempel. Jo tettere og mer sentralt i byen man bygger, jo mindre transportbehov blir det. Og når det gjelder transport, handler det om tilrettelegging. Folk gjør det som er enklest for dem. Bruker mer penger på kollektiv, sykkel og gange enn på veiutbygging, vil flere gå, sykle og reise kollektivt.

LES OGSÅ: Bondevik stolt over at KrF brøt på klima

Uheldig med så mange kjøpesentre

Transportforskeren kaller dagens klimapolitikk på transport for «en litt rar brytningstid». Hun sier at samferdselspolitikerne nå sier alle «de rette tingene» – med sin oppmerksomhet mot fortetting av byer, kollektivtransport og bysentrumsutvikling.

– Men samtidig legger de fortsatt rette for politikk som gir økt biltrafikk. Man fortsetter å utvide kjøpesentre og bygge boligfelter utenfor byen, og bygger stadig ut veikapasiteten, sier hun.

Forbruksforsker Throne-Holst er enig, og sier dette ikke bør sees som et «forbrukerproblem».

– Det må skapes fristende og bærekraftige alternativer også på transport. Akkurat som at folk spiser mindre kjøtt og praktiserer kjøttfri mandag fordi kjøttfrie alternativer og oppskrifter er mer tilgjengelige.