Klima

Ruller ut klimaredningen

For aller første gang får spørsmålet om hvordan klimautslippene skal kuttes spille hovedrollen i klimaforhandlingene – 22 år etter at arbeidet startet.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Tidligere har toppmøtene mest av alt dreid seg om å bli enige om felles klimamål.

LES OGSÅ: Disse 9 diskusjonene må klimaforhandlerne jobbe seg gjennom

Men etter 22 år med forhandlinger stablet fjorårets historiske møte i Paris ambisjonene på plass: FN-landene forplikter seg til å hindre global oppvarming i å overstige to grader. Det betyr at forhandlernes tid nå frigjøres til diskusjon rundt hvordan de skal handle.

– Nå blir det i mye større grad diskutert konkrete løsninger, som fornybar energi, skogvern og energieffektivisering på møtet, sier Inga Fritzen Buan i Verdens Naturfond (WWF).

LES OGSÅ: Slik ble den historiske Paris-avtalen

«Paris lever»

Buan, som har mangeårig fartstid fra forhandlingene, er på plass på årets møte i Marokko. Hun melder om forhandlere ved godt mot.

– Norges forhandler her omtaler møtet med at «The spirit of Paris is alive». Vi har vært litt bekymret for at det skulle bli en bakrusperiode etter Paris-oppturen, men det virker som alle ufortrødent tar fatt på veien videre, sier Fritzen Buan.

LES OGSÅ: Rike land vil ikke gjøre opp for klimaskader

Forventningsfull klimaminister

Det samme sier klimaminister Vidar Helgesen (H) som drar til Marokko mandag. I mellomtiden holder han løpende kontakt med de norske forhandlerne.

– Opptakten til forhandlingene har gått veldig bra. Man har ikke de kampene om agendaen det vanligvis er i starten, sier Helgesen.

Han sier Marokko-møtet er omtalt som et «handlingens møte». Det betyr at forhandlingenes viktigste mål er å videreutvikle det rammeverket som kom i havn i Paris i fjor.

– Marokko-møtet handler om mye «kjedelig» arbeid, Vi skal sikre at Paris-avtalen ikke bare skal feires, men også blir iverksatt, sier Helgesen.

LES OGSÅ: De er hardbarka klimaaktivister – her er deres vekkelseshistorier

Norges viktigste

Han ramser opp tre områder Norge spesielt ønsker fremgang i:

• Få på plass regler for nasjonale klimamål – så landene kan sammenligne hverandres innsats;

• Lage rammeverk for hvordan land skal måle og rapportere utslipp fra klimatiltak

• Sikre at klimamålene gradvis skjerpes hvert år.

– Norge får kritikk av andre land nettopp på grunn av manglende måling av klimaeffekten fra utslippene våre - og skal stå skolerett under forhandlingene. Hva vil du svare da?

– Der bedriver jeg folkeopplysning, for kvantifisering av utslipp er arbeid mange land sliter med. Det er derfor spørsmål som bør stilles til langt flere enn Norge. For eksempel er EU i omtrent samme situasjon som oss, svarer Helgesen.

LES OGSÅ: Verdens sjette masseutryddelse har begynt

Tenker på fattige

Norske sivilsamfunnsorganisasjoner mener det også er viktig å sikre rettighetene til fattigere land under forhandlingene.

Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon Changemaker er spesielt opptatt av at fattige land må sikres mer penger for å tilpasse seg klimaendringer.

– I Paris-avtalen er det et mål om at halvparten av pengene fra FNs grønne klimafond skal gå til klimatilpasning, men i dag går over 70 prosent fra alle klimafinansiering til utslippskutt. Mange u-land er redde for at de ikke skal få nok penger til klimatilpasning. Det jobber mange av organisasjonene her nede for å gjøre noe med, sier Mari Hasle Einang, leder av Changemakers klimapolitiske utvalg og på plass i Marrakech.

Annonse
Annonse

Mer fra: Klima