I sommer skal det bugne her, sier bybonden Andreas Capjon til Dagsavisen. Han ble ansatt for å skape en by-bondegård midt i Oslo. Han vil skape en allmenning som er attraktiv for alle.
Området er Bjørvika, som de siste årene har opplevd en massiv utbygging. En byørken som med tider skal bli et offentlig rom – en allmenning.
– Dette handler om mat, helse, kultur og ikke-materiell kulturarv, har prosjektleder Anne Beate Hovind uttalt.
EDENS HAGE: Disse hageplantene må du holde deg unna
Grønne byer
Enhver storbys grønne lunger er svært viktige. Og nyttige, ikke «bare» til pryd. Samtidig, når matjorda begrenses, og folketallet øker, må byene tas i bruk. Takhager og vertikale hager, for eksempel, ser man mer og mer av, spesielt i store, folkerike byer rundt i verden.
Men i lille Oslo skal altså bybonden jobbe. Det høres fint ut. Den grønne gleden i dette er jo også at folk får en større forståelse for, og innsikt i, hvordan mat faktisk dyrkes. Bønder i byen er også et pedagogisk prosjekt med tanke på matbevissthet?
EDENS HAGE: Historien om hvitløken fra Hviterussland som endte opp i et norsk fengsel
Flere snakker om verdivalg som en trend
Vi har forskere som analyserer samfunnsfenomener og forteller oss hva som er globale trender. De handler ikke alltid om din og min hverdag her og nå, selv om vi bevisst eller ubevisst lar oss styre av forbrukertrender.
De peker likevel på tendenser i tiden. For eksempel snakker flere om verdivalg som en hovedtrend. Nøkkelbegrep er nærhet, ekthet, fellesskap og solidaritet.
På det personlige plan handler det om å ville «leve et bedre liv», i den forstand at man holder seg i form og er aktiv lenge. På samfunnsplan handler det om å «leve et bedre liv», om å redusere forbruk, og mer gjenbruk. For eksempel å velge kollektiv transport eller handle mindre. Blant annet.
For et par år siden kom en dansk rapport som summerte opp tidsånden de fem neste årene slik:
Fornuft framfor overflod. Sunnhet den største trenden. De nye verdiene: Samle oss om det nære, være noe for hverandre. Introvert forbruk, mer hjemmelaget. Og antimaterialisme. Tid er den største luksusen.
EDENS HAGE: Ble oppfordret til å forvsare landet med frø
Matforbruk er et slikt verdivalg
Det er interessant å merke seg hvordan ideer og trender i tiden setter seg hos ulike grupper og får betydning for våre verdivalg.
Det betyr ikke at alle går rundt i hjemmestrikka gensere og dyrker romanosalaten sin selv. Men matforbruk er et slikt valg for mange, og blir oftere knyttet til ansvar og moral.
– Vi ønsker å kjøpe sunne, naturlige, økologiske produkter og unngå masseprodusert mat der sukker, salt og fett er hovedingredienser. Det ses på som dårlig både for kropp og miljø. Naturlig mat oppleves som veldig positivt, det løser problemer forbrukerne opplever knyttet til helse, miljø og etikk på en god måte, sier seniorforsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning.
Einar Risvik er seniorfrosker ved Nofima, og sier at det tar litt tid før markedet klarer å svare på trenden. Han anslår det vil ta to-tre år.
Alle trenger grønn glede
Rundt den planlagte bygården i Oslo ble det planlagt 100 parseller. 4.000 søkte om plass. Det er et eksempel på heftig grønn interesse. Bybonden Andreas Capjon sier han vil vise «grokraften i lokale kretsløp».
Interessen for dyrking av egen mat og nytteplanter øker. Det samme gjelder fleres bevissthet og holdning til klima og bærekraftig liv og forbruk. Ventelistene for Oslos parsellhager, for eksempel, blir bare lengre.
Bybonden, og andre som tilbyr en grønn glede i hverdagen, har mye for seg. Lytt bare til parselleierne i byen. En gang var formålet å gi de fattigste familiene anledning til å dyrke mat.
I dag handler det ikke så mye om matauk, men om samvær, integrering, fellesskap, nærmiljø og folkehelse til og med. Alle trenger en grønn glede.
