– Satser på usikkert kort

Jernbanedirektør Elisabeth Enger overrakte mandag den fete rapporten til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) der etatene for tog, fly, sjøfart og vei har samordnet sine faglige råd til ny nasjonal transportplan. Fagfolkene mener at det er mulig å få ned klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030, selv om det kommer til å bli mer transport.

En viktig del av løsningen er biodrivstoff. I dag brukes det 170 millioner liter biodrivstoff i Norge. Ved å gange forbruket med ti og bruke 1,7 milliarder liter bioetanol, biojetdrivstoff, biodiesel og biogass, kan utslippene reduseres med fire til fem millioner tonn CO2-ekvivalenter i året. Utslippene fra transport er på 16,5 millioner tonn i året, en tredel av de norske klimagassutslippene.

Avinor-sjef Dag Falk-Petersen sier at biodrivstoff er helt sentralt for flytrafikken.

– Biodrivstoff er nå tilgjengelig på Oslo lufthavn. Men det må kunne konkurrere i pris med fossilt drivstoff, sier han.

LES MER: Godstog kniver mot østeuropeiske lastebiler

For lite

Leder for Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, er skeptisk til at klimastrategien hviler så tungt på å bruke biodrivstoff.

– Mye av biodrivstoffet vi har sett til nå, har ikke vært spesielt bra. Det står også i rapporten her at det ikke er nok biodrivstoffressurser tilgjengelig i Norge til å dekke det innenlandske markedet, sier Haltbrekken.

Fagetatene mener at det trengs en egen biodrivstoffstrategi og gjennomføringsplan. I dag bokføres biodrivstoff til transport som nullutslipp, selv om produksjonen og transporten av biodrivstoffet kan ha skapt utslipp i andre sektorer og i andre land. Fagetatene skriver at det har vært en bekymring for at biodrivstoff bare gir minimale reduksjoner i utslipp, eller i verste fall gir større utslipp. Derfor skal det være et krav at biodrivstoff som selges på det norske markedet skal oppfylle bærekraftkriteriene i EUs fornybardirektiv.

LES OGSÅ: I dette borettslaget går heiser, lys og vaskeri på strøm fra taket

Til fly, tungtransport og skip

Miljødirektoratet regner med at etterspørselen etter biodrivstoff vil øke over hele verden. Siden norske råvarer ikke vil være nok til å fylle behovet for biodrivstoff her til lands, mener fagetatene at man bør prioritere biodrivstoff til luftfart, tungtrafikk på vei og deler av skipsfarten, fordi disse transportmidlene har få andre null- og lavutslippsalternativer.

Abid Raja (V), nestleder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, synes det er bra at fagetatene vil innføre mer biodrivstoff i transporten, og særlig at biodrivstoff skal inn i nærskipstrafikken. Men han synes forslagene skulle vært mer ambisiøse.

– Jeg ser ikke noen grunn til at vi skulle være dårligere enn Sverige, som ikke bare halverer, men skal ha null utslipp innen 2030, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

LES OGSÅ: Transporten må legges om

Utrygg godsplan

Å få mer av godstransporten over på tog og skip har vært et mål lenge. Fagetatene legger fram en tiltakspakke på 20 milliarder kroner. Naturvernforbundet mener at det er en stor hake ved dette. Fagetatene har prioritert tiltak ut fra fire størrelser på den økonomiske rammen, fra rundt 570 til 900 milliarder kroner. Godstiltakene blir bare gjennomført hvis Stortinget velger den nest største eller største rammen.

– Å flytte godstransport til sjø og jernbane er noe av det som er godt dokumentert at vil virke. Men godspakka faller ut med de laveste rammene, sier Haltbrekken.

Han understreker at fagetatene har regnet ut at flere veiprosjekter rundt Oslo ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme, men gir utslippsøkninger.

Innspillene skal på høring fram til 1. juli. Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan for 12-årsperioden 2018-2029 legges fram våren 2017.