– Dette er en veldig uklok bruk av penger. Det er mye bedre å forebygge enn å betale hver gang et ras eller en ulykke skjer, sier Gunn Marit Helgesen.
Styreleder i kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) er bekymret for at vi ikke er forberedt på skadene som ekstremvær som uværet «Synne» vil bringe i fremtiden.
Billigere å forebygge
KS egen gjennomgang for 2011-2013 viser at det gjennom blant annet Naturskadefondet og Naturskadepoolen ble betalt ut om lag 5,8 milliarder til reparasjoner av naturskader. I samme periode brukte Norges vassdrags- og energidirektorat 600 millioner til sikringstiltak.
Det er paradoksalt, konkluderer Helgesen:
– Vi bruker ti ganger mer på reparasjon enn på forebygging. Men i det lange løp vil det bli mye billigere å gjøre noe nå.
LES MER: «Er vi redde nok?»
«Synne» har kostet mye
Fremover vil prislappen bli større. En rapport Miljødirektoratet fikk overlevert i høst, viste at det blir mer nedbør, stigende havnivå, mer flom og lengre perioder med tørke frem mot år 2100.
Det seneste innslaget av ekstremvær som har rammet Norge, uværet «Synne», anslås å koste 300 millioner i erstatningsutbetalinger, og 50 millioner kroner bare i å bygge opp igjen broer. Samtidig viser en fersk, regjeringsbestilt rapport at skader fra overvann fra nedbør og snøsmelting alene koster samfunnet opp mot 3,6 milliarder årlig. Kostnadene kan øke til 100 milliarder de neste 40 årene, viser den ferske rapporten fra det såkalte Overvannsutvalget som kom i desember.
Dårlige forsikringsordninger
Helgesen i KS mener dagens ordninger er «tilpasset en helt annen tid», og at forsikrings- og finansieringssystemer ikke tar hensyn til klimatilpasning.
– I dag er det sånn at om en bro raser som følge av flom, kan man bygge den opp til dagens standard. Men man får ikke bygget den til en forsterket utgave som kan sikre at den ikke raser på ny om to år. Det dekkes ikke av forsikringen.
LES MER: «Jesusbarnet» vil føre til flere naturkatastrofer
Staten må på banen
Helgesen ønsker seg andre finansieringsordninger, i tråd med forslagene fra en utredning fra Vestlandsforskning i høst. Forskerne fant at flertallet av kommunene valgte en «på stedet hvil» – strategi, fremfor å forebygge klimaskader.
Pengemangel var en viktig årsak, sier Carlo Aall, forskningsleder ved Vestlandsforskning. Han mener finansieringsmodellen bør endres. En del av de statlige ordningene er for små til å møte behovet, og krever en økende egenfinansiering av kommunene, sier han.
– Betyr det at staten må ta en større del av regningen for forebyggingsarbeidet i kommunene?
– Ja, dette koster. Ett sted må pengene komme fra. Det er ikke nok i kommunene, svarer Aall.
LES OGSÅ: Global oppvarming har endret måten vi snakker på
Mer flom-penger
Det er flere departementer som håndterer utfordringene med klimatilpasning, men Klima- og miljødepartementet har det overordnede ansvaret. Statssekretær Lars Andreas Lunde sier Norge i dag «bruker betydelige ressurser på tilpasning».
Av konkrete tiltak viser han til bestillingen av rapporten fra Overvannsutvalget, og rapporten «Klima i Norge 2100», der ulike fagetater gjennomgikk hvordan klimaet endres i Norge.
– I tillegg har regjeringen økt bevilgningene til flom- og skredsikkerhetstiltak betydelig, til 386 millioner kroner, sier Lunde.
– Mer ekstremvær vil gjøre det dyrere for kommuner å forebygge. Bør staten inn med mer penger?
– Vi vet at klimaendringer vil bli større i årene fremover, men jeg tør ikke love noen penger. Men alt som har klimatilpasning å gjøre, er noe vi må se på.