Norge burde tatt et langt større ansvar for konsekvensene klimagassutslippene våre har forårsaket, mener Jørgen Randers, pensjonert BI-professor som har forsket på klimaproblematikk i mer enn 40 år.
– Norge har samme typen ansvar for vår produksjon av olje og gass som det tobakksprodusentene hadde for produksjon av tobakk, sier Randers.
Som medforfatter av den berømte boken «Limits to Growth» fra 1972, en av de første varslerne av klimaendringene, er Randers en av de store størrelsene på klima internasjonalt. Tobakksreferansen trekker han fordi den ligner diskusjonen som nå pågår i Paris. Det første utkastet til klimaavtale kom onsdag ettermiddag.
LES OGSÅ: Gir signaler om ambisiøs Paris-avtale
Nytt avtaleutkast
Her behandles flere viktige spørsmål, som hvor mange grader varmere vi kan tillate at jorda skal bli. Men et av de viktigste spørsmålene som u-land kjemper for i forhandlingene – å få erstatning for tap og skader som følge av klimaendringer, er ikke med.
U-landene vil ha erstatning for konsekvenser av klimaendringer de ikke kan tilpasse seg til, som tap av land eller livsgrunnlag, eller ødeleggelse av bygninger og veier som er svært kostbare å reparere. Slik tobakksindustrien har måttet betale for effektene av det de har tjent seg rike på. Blant annet har en enke i USA fått 23,6 milliarder fordi mannen døde av lungekreft, og tre kanadiske tobakkselskap dømt til 100 milliarder kroner i erstatning til røykere i Quebec.
LES OGSÅ: – Tiden er inne for å vise dem at vi er redde
Burde fått erstatning
Arbeidet med å få anerkjent at klimaendringer fører til uerstattelige tap og kostbare skader for dem som er minst ansvarlig for det, har pågått i over ti år. På Polen-møtet for to år siden ble FN-landene enige om at diskusjonen om tap og skade skal inngå i det internasjonale klimaarbeidet.
Erkjennelsen av at tap og skade skal være del av FN-landenes klimaarbeid ser ut til å bli inkludert i avtaleteksten, ut fra det foreløpige utkastet som kom i går. Men avtalen kommer ikke til å stadfeste at tap og skader fra klimaendringer er noe som burde kompenseres for.
Det burde det vært, mener FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter.
– Når øya di synker, eller landet ditt blir ulevelig, må de som har bidratt mest til klimaendringene også kompensere dem for å gi dem muligheter til å fortsette å overleve, sier Victoria Tauli-Corpuz.
Hun nevner inuitter i Alaska, befolkningen på øyer i Stillehavet, nomadefolk i Asia og Afrika, stammefolk i Amazonas og fjellfolket i Himalaya som grupper som opplever uerstattelige tap av land, livsgrunnlag, kulturell identitet eller beitemark som følge av klimaendringer.
LES OGSÅ: Disse spørsmålene står det om i Paris
U-land mot i-land
Striden om tap og skade er blant dem som har gitt mest hodepine for rike land på forhandlingene. De vil ikke risikere millioner og milliarder i erstatningskrav mot seg.
Mens u-land mener det er urettferdig at de skal betale for tap av livsgrunnlag og landområder i-landene har skylden for. Tap og skade er derfor blant deres viktigste kampsaker, og flere er derfor svært misfornøyde med at referansen til erstatning har blitt fjernet i løpet av arbeidet mot Paris.
LES OGSÅ: U-land visste ikke om egne klimamål
Norge er ikke for erstatning
Norges forhandlingsleder Aslak Brun sier at Norge jobber aktivt for å finne en løsning på tap og skade-spørsmålet som alle parter kan forenes om.
– Norge ser muligheten for at tap og skade kan inngå i avtalen. Men en av hovedutfordringene er at tap og skade ofte blir synonymt med både politisk og juridisk erstatningsansvar. Det er problematisk.
Brun sier at Norge heller vil jobbe for tiltak som kan begrense fremtidige tap og skader gjennom å redusere klimagassutslipp og økt finansiering av klimatiltak, som penger til klimatilpasning og teknologioverføring.
LES OGSÅ: Ny rapport avkler norske klimamål
– Hvorfor vil ikke Norge ha erstatning for tap og skade inn i avtalen?
– Det som er problematisk er om Paris-avtalen gir oss nye forpliktelser vi ikke vet rekkevidden av. Ingen i-land kan godta en automatisk kompensasjonsordning der de som har gjort minst for å forebygge skal få de største utbetalingene. Men selvsagt skal vi være solidariske med de land som er mest utsatt og har minst ressurser. Vi ønsker ikke å ende i en situasjon der for eksempel USA ikke skriver under klimaavtalen.
Brun mener Paris-møtet uansett ikke er stedet å få erstatningsansvar inn i en klimaavtale. Norge vil heller fokusere på å jobbe for at Paris-avtalen skal bli så sterk som mulig på utslippsreduksjoner og klimatilpasning, sier han.
LES OGSÅ: USA nå bedre på klima enn Norge
Ikke veien å gå
Randers selv har heller ikke noen tro på at erstatningsordninger nødvendigvis er veien å gå for å gjøre opp for klimaansvar.
– Spørsmålet er om vi noensinne vil bli saksøkt av noen, og hvem de skulle være. Og om vi da kommer til å tape den saken. Og det andre spørsmålet er hvordan ansvaret vil fordeles mellom alle de som har produsert olje og gass gjennom den perioden. Så jeg tror vel i praksis aldri vil måtte betale for skaden som olje og gass vil føre for andre land.
Han mener Norge heller kan jobbe på andre måter:
– I stedet bør man bruke ressursene på å bygge ut sol og vind i fattige land og gi strømmen til de fattigste, sier Randers.