– Uforpliktende klimamål

Fredag 25. september deltar statsminister Erna Solberg under FNs 70. generalforsamling i New York.

Der skal 17 bærekraftsmål, som skal gjelde fram til 2030, vedtas. Bærekraftsmålene har som hovedmålsetning å redusere sosial og økonomisk ulikhet, eliminere fattigdom og samtidig ta hensyn til klima og miljø.

Arvid Solheim, seniorrådgiver i Forum for utvikling og miljø (ForUM), mener det er godt nytt at de 17. målene blir banket igjennom, men synes de to seneste regjeringene har vært for passive i forarbeidet.

– Prosessen har pågått siden 2010. Norge kom for sent på banen, og det virker som om norske politikere ikke har forstått at bærekraftsmålene også gjelder for rike land.

LES OGSÅ: Klimaendringer fyrer opp California

De 17 bærekraftsmålene er en arvtaker til FNs tusenårsmål som ble vedtatt på generalforsamlingen i år 2000. De gjelder til og med 2015 og har som hovedmål å halvere antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom.

– En viktig forskjell på tusenårsmålene og bærekraftsmålene, er at de sistnevnte treffer bredere. Det er ikke slik at målene siktes inn på utviklingsland, de skal være like aktuelle for et rikt land som Norge, sier Solheim.

Tomme ord

Rasmus Hansson, nasjonal talsmann og stortingsrepresentant for Miljøpartiet de grønne, mener det er mye godt i FNs smørbrødliste, men at slike mål i liten grad er forpliktende.

– I fjor fjernet regjeringen bærekraftkapittelet fra statsbudsjettet. Det ble aldri brukt særlig aktivt, men var den eneste forsøksvis systematiske koblingen mellom norske bærekraftmål og økonomisk politikk. Det kan ikke kalles annet enn en nedprioritering. Det er derfor positivt at Solberg vil undertegne FNs nye bærekraftsmål.

LES OGSÅ: – Miljøseirene er ofte usynlige

Men Hansson mener det fort blir tomme ord.

– Forpliktelsen ligger i at landene sier at de vil gjøre «et eller annet» mens andre hører på, slik at det blir litt, men ikke så veldig, flaut hvis de ikke gjør som de lover. I Norge er det dessverre svært vanlig å ta på seg store internasjonale forpliktelser uten å gjennomføre dem, men vi må heller ikke glemme at flere av tusenårsmålene er innfridd.

Gode tiltak

Av de 17 bærekraftsmålene omhandler seks klima – og blir de tatt på alvor, kan de ifølge ForUMs Arvid Solberg gjøre en forskjell.

– Jeg har stor tro på internasjonalt samarbeid og at målene har noe for seg. Her som ellers er det ikke noe kontrollinstans som kan gripe inn hvis land ikke gjør jobben sin, men gjennom tiltakene og en lang rekke undermål med tilhørende indikatorer, vil vi kunne måle hvem som leverer hva og hvor godt. Det kan bidra til at mer blir gjort.

Grasrotengasjement

Vårt Land skrev fredag om lokalt klimaengasjement under gatefesten «Bærekraftig liv» på Landås i Bergen, der lokal handel med kortreist mat utgjør et alternativ til forbruksjaget. Med mange års erfaring fra grasrotplan i miljøbevegelsen, mener MDGs Hansson at engasjement på grasrotplan kan ha innvirkning på storpolitikken.

– Etter at MGD kom inn på stortinget, har vi vist hvordan et samspill mellom grasrot og partipolitikk kan flytte politiske linjer og debatter. Partiene kjenner at trykket fra grasrota og forventningen i opinionen har blitt større. Jeg tror for eksempel ikke det ville vært aktuelt å trekke ut oljefondet av kull, hvis det ikke var for grasrotengasjementet. En parallell er engasjementet i flyktningkrisen nå, sier Hansson.

Følg oss på Facebook og Twitter!