Bak et mildt ytre har den argentinskfødte pave Frans vist seg som en kirkeleder som ikke nøler med å utfordre rådende dogmer og makteliter. Den krasse kritikken retter seg delvis mot problemer i eget kirkesamfunn, men enda sterkere mot det han påstår er dramatiske skadevirkninger av uhemmet globalisering og markedsliberalisme.
Utfordrer
Sist uke ertet 78-åringen på seg både ledende amerikanske politikere og andre klimaskeptikere da han lanserte sin encyklika – et pavelig rundskriv – om miljøet og den globale oppvarmingen.
Der kritiserer han et grådig ressurs- og energiforbruk som bidrar til å gjøre klimaet på jordkloden ulevelig for både dyr, planter og ikke minst de menneskene som sliter tyngst fra før.
– Oppvarming på grunn av stort forbruk i noen rike land har ringvirkninger i de fattigste områdene i verden, spesielt i Afrika, der temperaturøkning sammen med tørke har vært ødeleggende for jordbruket, skriver paven i dokumentet som har vakt enorm oppmerksomhet.
LES OGSÅ: – Dårlige dager for klimaskeptikere
I USA har presidentkandidat Jeb Bush oppfordret paven til å holde seg unna politikk. En annen katolikk og republikaner som vil bli president, kongressmannen Rick Santorum, sier han beundrer pave Frans, men mener at kirken må «overlate vitenskap til forskerne og konsentrere seg om det den er virkelig god på, nemlig teologi og moral».
Advarer paven
Professor James V. Schall ved Georgetown University i Washington DC advarer kirken mot å legge «alle eggene i klimaoppvarmingskurven». Han minner om kirkens fall i troverdighet da den avviste funnene til Galileo Galilei om at planetene beveger seg rundt solen, og at jorden dermed ikke er sentrum i universet slik den katolske lære hevdet.
– Skadepotensialet for kirkens troverdighet er stort hvis den ikke inkluderer eller tar hensyn til alle vitenskapelige bevis. Pavens egen bønn om ydmykhet i dette dokumentet burde gjelde også når det handler om vitenskapelige spørsmål som i beste fall er hypoteser som kan forandre seg, påpeker Schall, som i tillegg til å være statsviter er forfatter, filosof og katolsk jesuittprest.
Schall trekker ikke i tvil pavens teologiske autoritet som moralsk og religiøs leder for 1,2 milliarder katolikker. Han mener imidlertid at en relativt liberal markedsøkonomi er det som med størst effekt har fått folk ut av fattigdom, og at pavens samfunnsanalyse dermed ikke holder mål.
Paven har støtte fra rundt 95 prosent av klimaforskerne i sine synspunkter om at menneskelig aktivitet bidrar til global oppvarming.
Mer kontroversielle er synspunktene om at en relativt uregulert og ukontrollert kapitalisme ikke bare påfører miljøet store skader, men også skaper økende ulikheter der milliarder av mennesker blir hengende fast i dyp fattigdom.
LES OGSÅ: Norsk biskop kan signere klimabrevet
Vitenskapelig støtte
– Mens inntekten til en minoritet øker eksponentielt, smuldrer den bort for flertallet. Denne ubalansen skyldes ideologier som holder seg med selvstyrte markeder og finansspekulasjon, og som dermed nekter å underlegge seg statlig kontroll som har som mål å sørge for fellesskapets beste. Et nytt, usynlig og til tider virtuelt tyranni er etablert, som ensidig og skadelig påtvinger sine egne lover og regler, sa paven da han 16. mai 2013 talte til de nye ambassadørene i Vatikanet.
Rød klut
Slik og lignende kritikk om et system der for mye penger havner i hendene på altfor få, mens milliarder sliter for å overleve, har gjort pave Frans til en rød klut for mange markedsliberalister. Paven har gjentatte ganger avvist deres teorier om det frie markedets velsignelser, der verdiene som først skapes på toppen deretter skal sildre ned til de store massene.
– Pengene skal tjene, ikke herske, er pavens omkved, og han krever at regjeringene har som sin første plikt å sikre at folks grunnleggende behov blir møtt.
Paven er verken marxist eller sosialist, selv om han er påvirket av det latinamerikanske kontinentets systemkritiske og radikale frigjøringsteologi. Denne teologien vokste fram som en konsekvens av det andre Vatikankonsil som startet i 1962, og går rett inn i politiske stridsspørsmål i kampen for rettferdighet, likeverd og frihet fra fattigdom og undertrykkelse.
– Pave Frans kan ikke knyttes direkte til frigjøringsteologien, men som pave har han strukket ut en hånd til den, ikke minst gjennom den nylige saligkåringen av den drepte, salvadoranske erkebiskopen Oscar Romero, sier Ingrid Rosendorf Joys i Oslo katolske bispedømme
Følg oss på Facebook og Twitter!
Liv og lære
Som pave i drøye to år har Frans markert seg med en relativt nøktern livsførsel. Han har avvist å flytte inn i den pavelige residensen, han har vasket føttene til hjemløse og oppsøkt fanger i fengsel. Sist helg sa han i en tale i Torino at folk som produserer våpen eller investerer i våpenindustrien, er hyklerske om de kaller seg kristne.
Paven har også kommet med uttalelser som er tolket som forsiktig oppmykning av den katolske kirkes homofilisyn.
– Hvis en person er homofil, og søker Gud og har god vilje, hvem er jeg til å dømme ham, sa paven til journalister kort tid etter at han inntok pavestolen.
Men paven er ingen revolusjonær som vil omstøte kontroversielle og konservative katolske synspunkter om homofili, ekteskap, familie, skilsmisse, abort, kvinnelige prester eller prevensjon. Han har tatt grep mot korrupsjon og overgrepskultur i egne rekker, men kritikere mener han burde gått enda lenger for å rydde opp i kirkens egne ugjerninger.
