Klima

Dommedag
 tilbake

«Dommedagsprofeter» ble de kalt, de som for 40 år siden spådde kollaps som følge av ubegrenset økonomisk vekst. Og så ble de forvist til historiens skraphaug.

Min første artikkel i Vårt Land sto på trykk for 42 år siden. Det var en kronikk, og jeg hadde yrkestittel «stud.real.» Den handlet om en fersk bok som hadde gjort sterkt inntrykk på meg, selv om den var full av matematiske formler, kurver og statistikk. Eller kanskje det nettopp var derfor den appellerte til realisten.

«Limits to Growth» het boka, og den spådde et sammenbrudd i verdensøkonomien omtrent 50 år fram i tid. Årsaken var at den økonomiske veksten ville forbruke så mye av jordas ressurser at det ville sette i gang en rekke selvforsterkende mekanismer som ville­ føre til synkende produksjon, ikke minst av mat, og dermed ville ­jordas befolkning slutte å vokse og i stedet bli sterkt redusert.

Rapporten var laget av noe som kalte seg «Romaklubben» – der blant andre nordmannen Jørgen Randers var med – og den bygget på en for den tiden svært sofistikert modell som var kjørt i store datamaskiner. Den var basert på historiske data, men inneholdt framskrivinger – vi hadde valget mellom ulike scenarier. Et av dem var et likevektssamfunn.

LES OGSÅ: Tror mobilpant ville gitt rush fra utlandet

Nullvekst

Likevektsamfunnet ble ofte (misforstått) beskrevet som et nullvekstsamfunn, og nullvekst var nettopp hva vi fikk et par år etter at boka ble publisert. Andre halvdel av 70-tallet var preget av synkende priser, stigende renter, økonomiske innstramminger og økende arbeidsledighet. Politikerne ble opptatt av hvordan de skulle få veksten i gang igjen, ikke av hvordan den skulle begrenses.

«Limits to Growth» ble avvist som dommedagsprofetier uten kontakt med virkeligheten. Det ble også reist kritikk mot deler av analysen og tallmaterialet – blant annet at det ikke skulle være tatt høyde for teknologiske og politiske endringer som ville gjøre veksten mindre skadelig. Romaklubbens rapport ble henvist til historiens skraphaug.

Men nå viser det seg at spådommene i «Limits to Growth» så langt har slått til. Forskere ved Universitetet i Melbourne publiserte i ­august i år en studie der de sjekket­ tallene fra 1972 mot tilgjengelig statistikk. Det viser seg at kurvene­ over faktisk utvikling stemmer godt overens med det scenariet som Romaklubben kalte­ for ­«Business as usual» – altså hvordan utviklingen ville bli hvis det ikke ble gjort nevneverdige tiltak for å begrense ressursforbruket. Det er små avvik, men folketall, utslipp av CO2, matproduksjon, industriproduksjon og ressurstilgang har fulgt kurvene som ble tegnet for 42 år siden.

Kollaps

Romaklubben spådde at veksten ville snu og føre til et kollaps omtrent 50 år fram i tiden. Denne spådommen er ikke blitt bekreftet. Kurvene har ikke snudd nedover, slik de gjør i scenariene fra 1972. Men så har det heller ikke gått 50 år ennå. Forskerne i Melbourne spør imidlertid om den økonomiske nedgangen vi har opplevd de siste årene kan være de første signalene om at vendepunktet begynner å nærme seg.

LES OGSÅ: Dette ble Limas klima-arv

De legger i sin analyse stor vekt på knapphet på olje og stigende oljepriser som en viktig faktor bak sammenbruddet. Der kan de jo allerede virke akterutseilt – nå er det jo synkende oljepriser alle er opptatt av. Men da stirrer man seg blind på de kortsiktige faktorene – som så ofte når langsiktige trender­ blir diskutert. Den synkende olje­prisen er nå delvis et resultat av synkende industriproduksjon, men også av at Saudi­-Arabia ­ønsker å konkurrere ut amerikansk skiferolje.

Om kurvene virkelig er i ferd med å snu mot kollaps, er for tidlig å si. Vi vet ikke om mekanismene som er bygd inn i datamodellen virkelig vil fungere som forutsatt.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Valget

Budskapet fra Roma­klubben var at vi hadde valget mellom å planlegge for et mer like­vektig samfunn mens det enda var tid, eller å tilpasse oss når det er for sent å gjøre noe for å hindre sammen­bruddet. Det har vært snakket mye om bærekraftige samfunn og klimautslipp ­siden den gangen. Men vi har ikke maktet­ å gjøre så mye. Må vi nå begynne å ta advarslene på alvor – eller er det allerede for sent?

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima