Klima

– Vårt forbruk er ikke bærekraftig

Hadde alle klodens innbyggere hatt nordmenns høye forbruk ville økosystemene kollapset. Vi må kutte forbruket radikalt, mener biolog.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Vårt forbruk er ikke bærekraftig. Vi kan ikke basere oss på massiv import av forbruksgoder der miljøkostnadene langt på vei betales av mennesker i andre land, sier professor Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: Verdens villmarksliv halvert siden 1970

Moralsk ansvar

Den prisbelønnede biologen og forfatteren mener at vi ikke kan forsvare moralsk dagens overforbruk av jordens ressurser.

– Noen har regnet på vårt økologiske fotavtrykk og funnet ut at menneskeheten allerede 19. august i år hadde brukt opp jordens årsbudsjett av ressurser. Det vil si at i mer enn fire av årets måneder tapper vi ned et ressursgrunnlag som ikke fornyes, sier Hessen.

Han mener oppskriften er like enkel som den er vanskelig: Vi må ned på et forbruksnivå der vi ikke bruker mer enn det naturen produserer.

LES OGSÅ: Svarene fra vårt nettmøte med Norges forhandlingsleder under klimamøtet i Lima

Lånt tid

– Økologisk lever vi på lånt tid. Vi kan ikke fortsette å leve på bekostning av kommende generasjoner, understreker Hessen.

Han sier at det ikke handler om å gå tilbake til steinalderhulen, men etterlyser mer refleksjon over hva slags miljøskadelig forbruk vi kan klare oss uten.

– I Norge kunne de fleste av oss trolig leve bra med en halvering, ja kanskje ned mot en fjerdedel av dagens forbruk. Det handler også om en global solidaritetstankegang. Vi er vel alle enige om at verdens store andel fattige mennesker fortjener å løftes opp på et langt bedre materielt nivå enn i dag, sier Hessen.

LES: Min tro med Nina Jensen

Arter forsvinner

Biologen mener at vi både globalt og i Norge har en alvorlig utvikling med artsnedgang og rasering av biologisk mangfold. Det er anslått at utdøingsraten av arter er minst 1.000 ganger høyere enn vanlig, men dette er høyst usikre anslag. Mye av det som dør ut er ikke engang registrert som arter.

– Det som likevel er åpenbart er at tap av arter går mye raskere enn normalt, og at dette vil akselerere på grunn av klimaendring, folkevekst og fordi vi underlegger oss stadig mer naturareal, sier Hessen.

På den positive siden peker han på økt oppmerksomhet om problemet og vilje til å verne områder med stort biologisk mangfold, som verdens regnskoger. Samtidig reduseres disse skogene stadig.

Hessen minner at om vår import både av biff, palmeolje og ikke minst soya til fôr innen landbruk og fiskeoppdrett bidrar til dette. Han påpeker det paradoksale i at samtidig som vi bevilger milliarder til å bevare regnskog, så investerer Oljefondet i selskaper som hugger ned den samme regnskogen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Lite kartlagt

På verdensbasis er det kartlagt i underkant av to millioner arter, men det blir antatt at det finnes rundt 13–14 millioner arter. Er det da så farlig dersom det forsvinner 150–200 arter om dagen på verdensbasis, slik FNs miljøprogram har estimert?

Hessen mener det er bekymringsfullt av to grunner: Både fordi natur har en egenverdi der arter har en moralsk rett til å overleve, og fordi vi er mer avhengig av mangfoldet i naturen enn vi trolig er klar over.

– At karismatiske arter som løver og elefanter er truet er ille nok. Vel så viktige for det økologiske samspillet er insekter og mindre organismer, som blant annet styrer det livsviktige karbonkretsløpet. Vi har sett litt av de negative konsekvensene for pollinering av vekster når bier forsvinner, sier Hessen.

Like alvorlig som det høye tempoet i tapet av arter, mener han det er at verdens bestander av pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier er halvert på bare 40 år, slik en studie nylig viste.

Alarmerende

– Vi må selvsagt være åpne for at naturen ikke er statisk og at det kan være naturlig med store svingninger. Når vi imidlertid ser en så massiv nedgang i så mange bestander, så er det alarmerende. Det handler om overfiske og jakt som ikke er bærekraftig, om ødeleggelser av habitat og om klimaendringer.

Hessen påpeker at selv arter som vi trodde var umulig å utrydde, er gått tapt. I år er det 100 år siden den aller siste vandreduen døde i fangenskap. I sin tid var dette verdens mest tallrike fugl. Den fantes i milliardtall og det ble sagt at flokker på trekk kunne formørke himmelen i dagevis.

– Vandreduen ble utryddet av massiv jakt. Den var et flokkdyr der bestanden ikke kunne gjenoppbygges når den kom under en viss terskel. I Norge var vi nær ved å bidra til at verdens største dyrebestand i antall og tonn – den vårgytende silden – ble utryddet. Og torskebestanden utenfor New Foundland ble mot forskernes advarsler nedfisket til den kollapset.

Friluftsliv

Hessen er en friluftsentusiast som ofte og gjerne oppsøker skog og fjell. Med liten befolkingstetthet og store fjellområder skulle man tro naturen kunne absorbere det meste av menneskelig friluftsaktivitet, men sannheten er at også norsk villmark er kraftig redusert.

– Vi er jo heldige på nesten alle områder her i Norge, inklusive tilgangen på natur og store havområder. Etter en kritisk fase synes jeg vi særlig er blitt flinkere til å forvalte havressursene bedre. Der har vi nå et av verdens beste forvaltningssystemer, selv om bunntråling fortsatt ødelegger marine rev. Langt dårligere er vi på forskningsinnsats på biologisk mangfold.

Naturopplevelse

Både som biolog og friluftsmann er Hessen ytterst skeptisk til at regjeringen nå vil lempe på de sterke begrensningene mot snøskutertrafikk.

– Til en viss grad vil sky og truede dyr kunne lide under dette, men først og fremst er jeg mot frislippet fordi det vil svekke våre muligheter til verdifull og stille naturopplevelse.

Hessen mener at det er håpløst av regjeringen å dekke seg under at man overlater naturforvaltningen til et lokalt nivå.

– Dette illustrerer et større systemproblem når beslutningene desentraliseres fra overordnet, sentralt nivå. Det er som regel dårlig nytt for naturen når lokalpolitikere skal ta beslutninger som griper inn i naturmangfoldet. Det skyldes ikke nødvendigvis vond vilje, men det er nesten umulig å prioritere natur når dette settes opp mot for eksempel arbeidsplasser, sier professor Dag O. Hessen.

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn har vært utenriksjournalist i Vårt Land i en årrekke, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.

Annonse
Annonse

Mer fra: Klima