Klima

– Vi drikker veldig mye kaffi

Les svarene som Norges forhandlingsleder, Aslak Brun, ga under nettmøtet tirsdag kveld.

Her er spørsmålene og svarene vi har fått inn til nå:

– Hva er forventningene deres til møtet i Lima?

– Jeg ser mange tegn på at de store landene er rede til å gå inn i en global klimaavtale i Paris neste år. Ikke minst den felles erklæringen mellom Kina og USA nylig, var viktig. Så vi er optimistiske for Paris. Dessverre er forventningene lavere for hva vi kan få til i Lima. I forhandlingene venter man ofte med å lage kompromisser så lenge man kan – i håp om å oppnå mer.

– Hva gjør man egentlig på klimaforhandlinger i to hele uker?

– Godt spørsmål! Vi starter med morgenmøter i den norske delegasjonen halv åtte. Så er den forhandlingsmøter fram til kl 18. Etter det er mange opptatt i uformelle møter. Vi bruker hele døgnet! Denne uken er både jeg og andre i delegasjon invitert til middager for å forsøke å finne kompromisser. Disse varer både til elleve og halv tolv på kvelden. Og i tillegg skal vi følge opp alle vedtakene siden FNs klimakonvensjon ble vedtatt i 1992. Det er mye som er gjort og som skal følges opp etter mer enn 20 år.

– Hvor mye kaffe drikkes det i løpet av klimaforhandlingene? Og er kaffen god?  

– Vi drikker veldig mye kaffe. Vi har egen kaffemaskinen og 10 kilo kaffebønner er alt kjøpt inn til det norske delegasjonskontoret. Og jeg kan avsløre at kaffen i Peru er mye bedre enn det den var under forrige klimakonferanse i Warszawa!

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Hva er det viktigste målet for deg som forhandlingsleder disse to ukene i Lima?

– Viktigst: Et godt utkast til elementer til avtaletekst for Paris-avtalen som vi kan enes om å forhandle ut i fra. Vi arbeider også for gode vedtak om prosessen neste år om å presentere og summere opp nasjonale utslippsmål. Dette er viktig for at både vi og andre kan diskutere neste år hvor ambisiøs avtale vi vil få i Paris.

– Kjenner du deg noen gang maktesløs under forhandlingene?

– Nei. Jeg kan bli utålmodig fordi fremdriften er så liten. Men ikke maktesløs. Det gir energi at så mange land ønsker å snakke med Norge i forhandlingene. Vi er et lite land, men et land som blir lyttet til.

– Tror du lav- og mellominntektslandene synes EU er ambisiøse nok i sine utslippsmål for 2030 til at de vil bli med på en ny klimaavtale med dette som basis?

– Vi har stor tro på at mange av de store utslippslandene kommer med egne utslippskutt etter at EU, Kina og USA har kommet på banen. Mange av de fattigste landene er blant de klareste pådriverne for en avtale og de vil nok bli med. Men hvor bred oppslutning vi får til i Paris, blir nok spennende til siste slutt.

– Er en dårlig, bindende klimaavtale i Paris neste år bedre enn ingen avtale?

– Jeg har vondt for å tro at vi vil konkludere med at ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale. Norge tror på en FN-ledet verden, med felles innsats og regler for hvordan vi skal løse felles utfordringer. Og selv en dårlig avtale kan forbedres over tid. Men også Norge har minimumskrav til en avtale. Vi mener for eksempel at avtalen må gjøre det mulig å oppnå mer sammen enn hver for seg. Så adgang til å kjøpe og selge klimakvoter er viktig for oss.

– Hva er det viktigste som må komme ut av klimaforhandlingene i Lima, ifølge den norske delegasjonen?

– Lima er et siste stasjon før Paris - et mellommøte om du vil. Det viktigste for oss er at vi får en godt utgangspunkt for handlingene neste år. Vi arbeider hardt både for gode elementer til ny klimaavtale og en god prosess neste år for å få nasjonale utslippsmål på bordet. Det er jo kutt i klimagassutslipp som er kjernen i den klimaavtalen vi nå forhandler.

– Hvordan jobber Norge for å bidra til at dette målet nås?

– Vi forsøker å komme opp med gode forslag. Vi snakker med alle, på tvers av skillet mellom industriland og fattige land. Jeg har jobbet med FN-spørsmål i mange  år. Her i klimaforhandlingene ser vi virkelig at Norge kan bygge broer. Det er hyggelig, men av og til slitsomt, at så mange vil snakke med oss hele tiden!

– Helt konkret hva gjør Norge for at land, både rike og fattige, skal øke sine investeringer i fornybar energi som en del av klimaløsningen?

– Fornybar energi er vår nest største internasjonale klimasatsing. Vi forsøker å gi utviklingsland mulighet til å vokse på en grønn måte. Vi er også glad for at at fornybar energi diskuteres som et ledd av forhandlingsarbeidet. Her har Norge bidratt med eksperter.

– Både Tine Sundtoft og du har nylig fått en felles appell fra 11 tros og livssynsledere i Norge, som blant annet skriver at «Vi er selv villige til å forplikte oss og vi vil både støtte og utfordre dere som har politisk makt (…). Vi trenger politikere som kan tenke langsiktig, bidra til mer rettferdighet og fatte kloke valg for vår felles framtid nå.» Hvilken betydning mener du det økte kirkelige og interreligiøse klimaengasjementet har?

– Sivilt samfunns engasjement er veldig viktig - både i Norge og i resten av verden. En sterk  klimaavtale krever at myndigheter i  ulike land prioriterer klimahandling. Tros- og livssynssamfunn kan være viktige pådrivere og har også et unikt nettverk  på tvers av landegrensene. Og både politikere og forhandlere trenger å kjenne på at noen heier på dem - selv om vi også regner med at sivilt samfunn er utålmodige og kritiske til det vi gjør.

– I møte med skepsis og klimatrøtthet – hva gir deg håp og vilje til å fortsette arbeidet?

– Dette må være en av verdens viktigste jobber akkurat nå. Jeg føler med privilegert over å få lov til å arbeide med dette. Jeg forsøker å minne meg på dette når jeg føler det er oppoverbakke.

– Mange peker på at det er viktig for Norge å forplikte seg til utslippskutt i eget land for å være en troverdig pådriver under de internasjonale klimaforhandlingene. I hvilken grad opplever du at Norges «oljeavhengighet» minsker vår troverdighet som forhandler på den internasjonale arenaen?

– Norge er tydelig på at vi ønsker en sterk avtale og vi er veldig store på klimafinansiering. Hadde dette vært annerledes, hadde vi nok flere pekt på vår oljeavhengighet. Og vi jobber jo seriøst med å kutte utslipp - både ute og hjemme.

– Hvorfor kan ikke Norge si hvor mye de vil bidra med i klimafinansiering frem til 2020, slik som dere har gjort på REDD+? 

– Jeg vet ikke om noe annet giverland som har sagt  noe så konkret som Norge om klimafinansiering helt fram til 2020. Vårt løfte om tre milliarder kroner til REDD + årlig  legges merke til. Det er jo Stortinget som bevilger penger hvert år, så lett er det ikke for regjeringen å binde opp midler over så lang tid.

LES VÅRE SAKENE FRA VÅR JOURNALIST I LIMA:

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Klima