Kirkehistoriker: – De åndelige sidene ved kirketukten er blitt nedtonet
Kirketukt forbindes ikke lengre med straff og fortapelse, mener professor i kirkehistorie, Vidar L. Haanes.
– Kastes man ut av en menighet i dag, finner man seg bare en ny og mer liberal menighet, sier Vidar L. Haanes, professor i kirkehistorie og rektor på MF vitenskapelig høyskole.
Jan Langhaug
I Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har kirketukt fått fornyet aktualitet. Også i Den Evangelisk Lutherske Frikirke (Frikirken) er kirketukt på dagsorden i disse dager, skrev Vårt Land torsdag. Men det åndelige alvoret som tidligere hvilte over begrepet, er blitt nedtonet, mener Vidar L. Haanes, professor i kirkehistorie og rektor på MF vitenskapelig høyskole.
– Jeg vil gjette at i de fleste frimenigheter, både i Pinsebevegelsen og opplagt i Frikirken, så knyttes kirketukten nå mer opp mot medlemskap og praktiske konsekvenser ved organisasjonstilknytning, som å kunne bli fratatt stemmeretten, sier Haanes.
Men går man tilbake til grunnlaget for kirketukten i Det nye testamentet, har den dypt alvorlige, åndelige konsekvenser.
