Kirkebygg i uklart farvann
Fremtiden til landets hundrevis av kirkebygg - en tusenårig del av vår kulturarv - innebærer store endringer og mye usikkerhet. Hvordan kan vi best ta vare på disse uvurderlige verdiene?
Av Oddbjørn Sørmoen
«Kirken vil alltid være der,» sa leder av Familie- og kulturkomiteen på Stortinget, Kristin Ørmen Johnsen, på Arendalsuka i august i år. Det var kirkebygget som sådan hun snakket om, og det var som deltaker i en debatt om vedlikehold, økonomi og våre norske kirkebyggs fremtid. Mange av dem har stått der i opptil 800 år, så hun målbar nok manges oppfatning av at de er en naturlig og selvsagt del av norske landskap, både i byene og på landet.
Rett bak Ørmen Johnsen tronet Trefoldighetskirken fra 1888, det mest karakteristiske og høyeste bygget i Arendal, tegnet av Christian Fürst, han som også tegnet Tostrupgården rett ved Stortinget og Sagene kirke i Oslo. Trefoldighetskirken ble bygget i stolthet og er synlig på svært lang avstand, enten man møter byen fra sjøen eller fra landsiden. Den ble bygget som et landemerke og er i dag en selvsagt del av Arendals identitet. Men kirkebygg står ikke av gammel vane og ikke uten at noen bruker og vedlikeholder dem.
