Johannes døperen og oss

Jeg har alltid syntes at det er noe høytidelig over navnet Johannes; noe trygt og litt ualminnelig. Antakelig har fortellingen om Johannes døperen med den forferdelige avslutningen gjort sterkt inntrykk på meg helt fra søndagsskoletiden.

Publisert Sist oppdatert

Men det er sannelig ikke bare slutten på livet hans som var spesiell, begynnelsen var nesten like dramatisk. Hans far møtte en engel og ble stum, baby Johannes ble fylt av Den Hellige Ånd allerede i mors liv, og moren hans, Elisabet, var egentlig altfor gammel til å få barn!
At begge foreldrene nok hadde sine tvil om dette ville gå godt, kommer nokså klart frem i teksten. Det var ikke det viktigste, men at de begge la all tvil til side og gjorde som de hadde fått vite at de skulle. Da ble dette den store velsignelsen i deres liv og over deres barn.
Det er bare én Johannes med tilnavnet døper, og kanskje er det bare én som har fått talt slike profetiske ord over seg ved fødselen som hans far, Sakarja, gjorde. Han profeterte over barnet, og sa blant annet:
«Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet,
for du skal gå fram foran Herren
og rydde vei for ham
og lære hans folk å kjenne frelsen,
at deres synder blir tilgitt,
for vår Gud er rik på miskunn.»

Noen av disse ordene kan imidlertid også sies over andre barn enn Johannes. Det er mange foreldre som har stått ved sitt barns vugge og bedt om at det må bli et redskap i Guds hånd. Dette må vi ha større frimodighet til også i dag. Vi trenger mer enn noen gang å be frem mennesker som kan gå inn og rydde vei for at mennesker skal få kjenne frelsen.

Luk 1,76-80

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP