Jo mere ...?

Denne milde formen for digital avrusing var såpass forfriskende at jeg har tatt den med inn i det nye semesteret. Vanen med å fylle de små pausene, hvor hodet egentlig trengte hvile, med mer informasjon og stimuli, var blitt så sterk at jeg strevde med å bryte den.

Lykkes. Antagelig er jeg ikke alene om å ha den utfordringen. Men om vi bare fokuserer på utfordringene med ny teknologi og sosiale medier - de fleste aviser med respekt for seg selv ser ut til å skrive om det en gang i måneden nå for tiden - går vi glipp av den dypere utfordringen de fleste av oss må bryne oss på, enten vi har smarttelefon eller ei: Vår hang til å tenke at jo mer vi får gjort, jo mer vi er koblet på, jo mer vi får med oss - jo mer vil vi lykkes.

Jesus skisserer en helt annen dynamikk, når han sier: «...og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.» På vintreet skjæres grenene som bærer frukt tilbake. Neste gang de vokser ut, vil de være sterkere, og kunne bære mer frukt. I livet Jesus tegner opp er det ikke «jo mer vi får gjort» som gjelder, men rytmen mellom arbeid og hvile. Mellom å gjøre og være. Mellom å være i Han, og i de oppgaver vi har foran oss.